Noen ganger spør jeg folk om etternavnet til Jesu. Vanligvis svarer de: “Jeg antar at etternavnet hans var ‘Kristus’, men jeg er ikke sikker”.
Så spør jeg: “I så fall, da Jesus var en liten gutt, tok Josef Kristus og Maria Kristus med seg lille Jesus Kristus til markedet?”
Når de hører det på den måten, innser de at ‘Kristus’ ikke er etternavnet til Jesu. Så, hva er ‘Kristus’? Hvor kommer det fra? Hva betyr det? Det er det vi skal utforske i denne artikkelen. Underveis skal vi også se opprinnelsen av tittelen ‘Guds sønn.
Oversettelse mot translitterasjon
Først må vi vite noen grunnleggende elementer om oversettelse. Noen ganger velger oversettere å oversette med lignende lyd heller enn ved mening, spesielt for navn eller titler. Dette er kjent som translitterasjon. For Bibelen måtte oversettere bestemme om ordene (spesielt navn og titler) ville bli bedre i det oversatte språket gjennom oversettelse (med betydning) eller gjennom translitterasjon (med lyd). Det er ingen spesifikk regel.
Septuaginta
Bibelen ble første gang oversatt i 250 FVT da jødiske rabbinere oversatte det hebraiske gamle testamente til gresk. Denne oversettelsen er Septuaginta (eller LXX) og folk brukte det mye i antikken og til og med i dag. Apostlene skrev det nye testamente 300 år senere på gresk. Derfor siterte de den greske Septuaginta i stedet for det hebraiske gamle testamente.
Oversettelse og translitterasjon i Septuaginta
Figuren nedenfor viser måten dette påvirker på moderne bibler:
Det originale hebraiske gamle testamentet er i kvadrant nr. 1. Fordi Septuaginta var en hebraisk til gresk oversettelse (i 250 FVT) viser vi en pil som går fra kvadrant nr. 1 til nr. 2. Forfatterne i det nye testamentet skrev det nye testamente på gresk, så dette betyr at nr. 2 inneholder både gamle og nye testamentet. I den nederste halvdelen (nr. 3) er en moderne oversettelse av Bibelen (f.eks. engelsk). For å få denne oversettelsen oversetter lingvister det gamle testamentet fra det originale hebraiske (1 -> 3) og det nye testamentet fra det greske (2 -> 3). Oversetterne må ta stilling til translitterasjon eller oversettelse av navn og titler som forklart ovenfor.
Bibler oversatt i den ortodokse tradisjonen (vanligvis østeuropeiske kirker) oversetter det gamle testamentet fra den greske Septuaginta. For disse bibelene kommer altså både det gamle og det nye testamentet fra det greske (2 -> 3).
Opprinnelsen til “Kristus”
Nå følger vi den samme sekvensen, men med fokus på ordet ‘Kristus’ som vises i det nye testamente.
På original hebraisk (i kvadrant nr. 1) ordet som ble brukt om Kristus var ‘mashiyach‘. Den hebraiske ordboken definerer ‘mashiyach‘ som en ‘salvet eller innviet’ person. Passasjer av Salmene profeterte en spesifikk kommer mashiyach (med en bestemt artikkel ‘den’). I Septuaginta-oversettelsen fra 250 FVT brukte rabbinere et gresk ord for hebraisk mashiyach som har en lignende betydning, Χριστός = Christos. Dette kom fra chrio, som betydde å gni seremonielt med olje.
Derfor ordet Christos ble oversatt med betydning (og ikke translitterert med lyd) fra hebraisk ‘mashiyach’ inn i den greske Septuaginta for å profetere om denne kommende personen. Dette er kvadrant nr. 2. Forfatterne i det nye testamentet forsto at Jesus var akkurat denne personen som ble profetert i Septuaginta. Så de fortsatte å bruke begrepet Christos i det greske nye testamentet. (igjen i kvadrant nr. 2)
Kristus i bibler på andre språk
Men for andre språk var ‘Christos’ da translitterert fra gresk til engelsk (og andre moderne språk) som ‘Kristus’. Dette er den nedre halvdelen av figuren merket nr. 3. Altså det moderne ‘Kristus’ er en veldig spesifikk tittel fra det gamle testamentet. Den stammer fra oversettelse fra hebraisk til gresk, og deretter translitterasjon fra gresk til andre språk. Forskere oversetter det hebraiske gamle testamentet direkte til moderne språk uten å bruke gresk som mellomspråk. De har brukt forskjellige ord i å oversette den originale hebraiske ‘mashiyach’. Noen translitterert den hebraiske ordet ‘mashiyach’ til ordet Messias ved lyd. Andre oversatt ‘mashiyach’ etter sin betydning og det har også ‘Salvet en‘ i disse spesifikke passasjene. I noen av disse tilfellene ser vi ikke ofte ordet ‘Kristus’ i moderne gamle testamentene. Derfor er denne forbindelsen til det gamle testamentet ikke åpenbar. Men fra denne analysen vet vi at i Bibelen:
‘Kristus’ = ‘Messias’ = ‘Den salvede’
Alle disse har identiske betydninger og refererer til samme originaltittel. Dette ligner på hvordan 4= ‘fire’ (engelsk) = ‘quatre’ (fransk) = 6-2 = 2+2. Disse er alle matematikk- og språkekvivalenter av ‘4’.
Salving var prosessen som en utpekt konge gjennomgikk for å bli konge. Dette ligner på måten å bli valgt er prosessen der en statsminister eller president får rett til å styre i dag. Vi kan si at statsministeren er den “utvalgte” på samme måte som vi vil si at kongen er den “salvede”. Så den ‘salvede’, eller ‘Messias’ eller ‘Kristus’ utpekte en Konge, en som skulle regjere.
Gamle testamentsprofetier om ‘Kristus’
Så hvor kommer tittelen ‘Kristus’ først? Vi ser det som en profetisk tittel allerede i Salmene, skrevet av David ca 1000 FVT – lenge før Jesu fødsel.
2 Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: 3 La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss! 4 Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem. 5 Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem: 6 Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg! 7 Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.
Salmenes 2:2-7
Den salvede er også ‘Guds sønn’
Her ser vi også at Herrens dekret adresserer den salvede som ‘min sønn’. Med andre ord, Gud kaller ‘Den salvede’ sin ‘sønn’. Det er her tittelen ‘Guds sønn’ stammer fra Salme 2. Den ble derfor ikke oppfunnet av Jesus eller engang av forfattere fra det nye testamente. Det er synonymt med Den salvede. Så nå:
‘Kristus’ = ‘Messias’ = ‘Den salvede’ = ‘Guds sønn’
Den relaterte tittelen ‘Menneskesønn’ vi utforsker her..
Kristus forventet i 1. århundre
Med denne kunnskapen, la oss gjøre noen observasjoner fra evangeliet. Nedenfor er reaksjonen til kong Herodes da vismennene fra østen kom på jakt etter jødenes konge. Dette er en del av historien til Jesu fødsel. Du vil se “Messias” eller “Kristus” brukt her, avhengig av oversettelsen. Legg merke til at ‘den’ går foran Messias eller Kristus, selv om den ikke refererer spesifikt til Jesus.
3 Men da kong Herodes hørte det, blev han forferdet, og hele Jerusalem med ham. 4 Og han sammenkalte alle yppersteprestene og de skriftlærde blandt folket og spurte dem hvor Messias skulde fødes.
Matteus 2:3-4
Legg merke til at selve ideen om ‘de Kristus’ (eller ‘de Messias’) var allerede vanlig forstått mellom Herodes og hans religiøse rådgivere, selv før Jesu fødsel. De bruker tittelen uten å referere spesifikt til Jesus. Dette er fordi, som forklart ovenfor, ‘Kristus’ kommer fra salmer i det gamle testamentet skrevet hundrevis av år tidligere av Kong David. Dette ble ofte lest av jøder fra det 1. århundre (som Herodes) fra den greske Septuaginta. Tittelen eksisterte hundrevis av år før det fantes noen Kristne.
Kong Herodes ble ‘meget urolig’ fordi han følte seg truet av denne Kristus, som han forsto var en rivaliserende konge. Så vi ser i kong Herodes’ reaksjon både betydningen av Kristus (en konge) og dens eldgamle røtter, som har sin opprinnelse lenge i forveien.
Kristus i Salme 132
Salmene hadde ytterligere referanser til dette komme Kristus. Jeg satte standardpassasjen side ved side med en translitterert med ‘Kristus’ i, slik at du kan se den.
| Salmenes 132 – Fra hebraisk | Salmenes 132 – Fra Septuaginta |
| 10 For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake! 11 Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone… 17 Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede. | 10 For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din Kristus! 11 Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone… 17 Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min Kristus. |
Salme 132 taler i fremtidig tid (“…Jeg vil lag et horn for David…”) som så mange passasjer gjennom det gamle testamentet. Jøder har alltid ventet på sin Messias (eller Kristus). Det faktum at de venter eller ser etter Messias komme er på grunn av de fremtidsrettede profetiene i det gamle testamentet.
Så for å oppsummere. Følgende titler er synonyme og stammer alle fra Salmene.
Kristus = Messias = Salvet = Guds Sønn
Det gamle testamentets profetier: Spesifisert som et lås-nøkkelsystem
At det gamle testamentet spesifikt forutsier fremtiden gjør det til uvanlig litteratur. Det er som låsen til en dør. En lås har en viss form slik at bare en spesifikk ‘nøkkel’ som passer til låsen kan låse den opp. På samme måte er det gamle testamentet som en lås. Vi så noe av dette i artiklene om Abrahams offer, Adams begynnelse og Moses’ påske. Salme 132 legger nå til kravet om at ‘Kristus’ skulle komme fra Davids slekt. Dette reiser spørsmålet: Er Jesus den riktige ‘nøkkelen’ som låser opp profetiene?
Vi ser på om Jesus passer med profetien om å komme fra Davids slekt her.. Vi begynner å utforske Grenen tema for profetier her..