Et slående jødisk særpreg er deres overholdelse av sabbaten, som finner sted hver lørdag. Denne jødiske helligholdelsen av sabbaten går tilbake 3500 år til da Moses innstiftet syv spesielle høytider. 23. Mosebok XNUMX beskriver alle disse syv høytidene, hvorav seks feires årlig (inkludert den jødiske påske, som vi så på tidligere).
Sabbatens opprinnelse
Men sabbaten førte frem listen over festene. I dag kaller vi denne lørdagen, den ukentlige dagen jødene ble befalt å hvile og ikke arbeide. Dette inkluderte deres tjenere og lastdyr. Alle skulle nyte en hviledag ut av den syv dager lange ukentlige syklusen. Dette har vært en velsignelse for oss alle i dag siden denne syv-dagers syklusen ble grunnlaget for arbeidsuken vår. Lørdag-søndag-helgen som vi nyter så mye kommer fra denne institusjonen av sabbat befalt av Moses.
Moses hadde befalt at:
Herren sa til Moses: 2 «Tal til israelittene og si til dem: Dette er mine fastsatte høytider, Herrens høytider, som dere skal forkynne som hellige forsamlinger.
3 «Det er seks dager da dere kan arbeide, men den sjuende dagen er en dag med sabbatshvile, en dag med hellig samling. Du skal ikke gjøre noe arbeid; hvor du enn bor, er det en sabbat for Herren.
23. Mosebok 1: 3-XNUMX
Jesus holder sabbaten
Jesus i evangeliene diskuterte med de religiøse lederne på sin tid det sabbat egentlig betydde. Men han holdt sabbaten. Faktisk ser vi ham holde sabbaten selv i Den still uke. Dagen før, fredag på Dag 6 i Den stille uke hadde sett Jesus korsfestet og drept. Den siste begivenheten denne dagen var begravelsen hans, og etterlot seg en ufullført oppgave.
55 Men nogen kvinner som var kommet med ham fra Galilea, fulgte med, og de så graven, og hvorledes hans legeme blev lagt. 56 Så vendte de tilbake og tilberedte velluktende urter og salver, og sabbaten over holdt de sig stille efter lovens bud.
Lukas 23:55-56
Kvinnene ønsket å balsamere kroppen hans, men tiden rant ut og sabbaten begynte ved solnedgang fredag kveld. Dette startet den 7. og siste dagen i uken, denne sabbaten, når jødene ikke kunne jobbe.
Selv om kvinnene ønsket å balsamere Jesu kropp på sabbaten, i lydighet til befalingen, hvilte de.
…Mens andre jobbet
Men yppersteprestene fortsatte sitt arbeid på sabbaten.
62 Men den næste dag, som var dagen efter beredelses-dagen, kom yppersteprestene og fariseerne sammen hos Pilatus 63 og sa: Herre! vi kommer i hu at mens denne forfører ennu var i live, sa han: Tre dager efter står jeg op. 64 Byd derfor at de vokter graven vel til den tredje dag, forat ikke hans disipler skal komme og stjele ham og så si til folket: Han er opstanden fra de døde, og den siste forførelse bli verre enn den første.
65 Pilatus sa til dem: Der har I vakt; gå bort og vokt graven som best I kan! 66 De gikk bort og voktet graven sammen med vakten, efterat de hadde satt segl på stenen.
Matteus 27:62-66
Så på den bestemte sabbaten arbeidet yppersteprestene og sikret en vakt for graven, mens kvinnene hvilte. Vi kan synes det er meningsløst å betrakte at Jesus også hviler på denne sabbaten. Tross alt hadde myndighetene henrettet ham så åpenbart at han hvilte i døden. Og historier om mennesker ender alltid med deres død. Men Jesus er annerledes og det endte ikke der. Han hvilte på denne sabbaten som alle jøder burde vært. Men neste dag, opprinnelig kalt Førstegrøden, så ham jobbe igjen.
