Av de ulike grunnene som anføres for å benekte eksistensen av en allmektig og kjærlig Skaper, er det ofte denne som topper listen. Logikken virker ganske enkel. Hvis Gud er allmektig og kjærlig, kan han kontrollere verden og vil kontrollere den til vårt beste. Men verden er så full av lidelse, smerte og død at Gud enten ikke eksisterer, ikke har all makt eller kanskje ikke er kjærlig. La oss se på noen tanker fra dem som har argumentert for dette.
“Den totale mengden lidelse per år i den naturlige verden er hinsides all anstendig kontemplasjon. I løpet av det minuttet det tar meg å komponere denne setningen, blir tusenvis av dyr spist levende, mange andre løper for livet, klynker av frykt, andre blir sakte slukt innenfra av raspende parasitter, tusenvis av alle slags dør av sult, tørst og sykdom.”
Dawkins, Richard, “Guds nyttefunksjon,” Scientific American, vol. 273 (november 1995), s. 80-85.
Den dystre og uunngåelige virkeligheten er at alt liv er basert på døden. Hver kjøttetende skapning må drepe og sluke en annen skapning … Hvordan kunne en kjærlig Gud skape slike grusomheter? …Det ville sikkert ikke være utenfor kompetansen til en allvitende guddom å skape en dyreverden som kunne opprettholdes og foreviges uten lidelse og død.
Charles Templeton, Farvel til Gud. 1996 s 197-199
Når vi dykker ned i dette spørsmålet, vil vi imidlertid raskt finne det mer komplekst enn det som kan se ut til å begynne med. Å fjerne Skaperen krasjer på en selvmotsigelse. Å forstå det fullstendige bibelske svaret på dette spørsmålet gir et sterkt håp i møte med lidelse og død.
Bygge det bibelske verdenssynet
La oss vurdere dette spørsmålet ved å nøye legge ut det bibelske verdensbildet. Bibelen starter med forutsetningen om at Gud eksisterer og at han virkelig er allmektig, rettferdig, hellig og kjærlig. Enkelt sagt, Han alltid er. Hans makt og eksistens er ikke avhengig av noe annet. Vårt første diagram illustrerer dette.
Gud, fra sin egen vilje og kraft, skapte da naturen ut av ingenting (ex nihilo). Vi illustrerer naturen i det andre diagrammet som et avrundet brunt rektangel. Dette rektangelet inkluderer og inneholder all masseenergien til universet, så vel som alle de fysiske lovene som universet går etter. I tillegg er all informasjon som kreves for å skape og opprettholde liv, inkludert her. Dermed er DNA som koder for proteinene som bruker de fysiske lovene til kjemi og fysikk, også inkludert i naturen. Denne boksen er enorm, men avgjørende er den ikke en del av Gud. Naturen er forskjellig fra ham, representert av naturboksen som atskilt fra skyen som representerer Gud. Gud brukte sin kraft og kunnskap til å skape naturen, så vi illustrerer dette med pilen som går fra Gud inn i naturen.
Menneskeheten skapt i Guds bilde
Så skapte Gud mennesket. Mennesket er sammensatt av materie-energi så vel som den samme biologiske DNA-informasjonskonstruksjonen som resten av skapelsen. Vi viser dette ved å plassere mennesket inne i Nature-boksen. Den høyre vinkelpilen illustrerer at Gud konstruerte mennesket av naturens elementer. Men Gud skapte også ikke-materielle, åndelige dimensjoner for mennesket. Bibelen betegner denne spesielle egenskapen ved mennesket som “skapt i Guds bilde” (utforsket mer her.). Således ga Gud åndelige evner, evner og egenskaper til mennesket som går utover materie-energi og fysiske lover. Vi illustrerer dette med den andre pilen som kommer fra Gud og går direkte inn i mennesket (med etiketten ‘Guds bilde’).
Søster Natur, ikke Moder Natur
Både naturen og mennesket er skapt av Gud, og mennesket er materielt sett en del av og bor i naturen. Vi erkjenner dette ved å endre det velkjente ordtaket om “Moder Natur”. Natur er ikke vår mor, men naturen er vår søster. Dette er fordi, i det bibelske verdensbildet, er både naturen og mennesket skapt av Gud. Denne ideen om ‘Søster Natur’ fanger ideen om at mennesket og naturen har likheter (som søstre gjør), men også at de begge stammer fra samme kilde (igjen som søstre gjør). Mennesket kommer ikke fra naturen, men er sammensatt av elementer fra naturen.
Natur: Urettferdig og amoralsk – hvorfor Gud?
Nå ser vi at naturen er grusom og ikke fungerer som om rettferdighet har noen mening. Vi legger denne egenskapen til naturen i diagrammet vårt. Dawkins og Templeton har formulert dette på en kunstferdig måte ovenfor. I tråd med dem tenker vi tilbake på Skaperen og spør hvordan han kunne ha skapt en så amoralsk natur. Drivkraften bak dette moralske argumentet er vår medfødte evne til å resonnere moralsk, som Richard Dawkins så veltalende har uttrykt det.
“Å drive våre moralske vurderinger er en universell moralsk grammatikk … Som med språk, flyr prinsippene som utgjør vår moralske grammatikk under radaren til vår bevissthet”
Richard Dawkins, Guds villfarelse. s. 223
Det sekulære verdensbildet – Moder Natur
Mange som ikke finner et svar til vår smak, avviser forestillingen om en transcendent Skaper som skapte både naturen og menneskeheten. Så nå har verdensbildet vårt blitt sekulært og ser slik ut.
Vi har fjernet Gud som årsaken som skapte oss, og dermed har vi også fjernet menneskets særpreg som bærer ‘Guds bilde’. Dette er verdensbildet Dawkins og Templeton fremmer, og som gjennomsyrer det vestlige samfunnet i dag. Alt som gjenstår er naturen, masseenergien og fysiske lover. Så fortellingen er endret til å si at naturen skapte oss. I den fortellingen, a naturalistisk evolusjonsprosess brakte frem mennesket. Naturen, i dette synet, virkelig er vår mor. Dette er fordi alt ved oss, våre evner, kapasiteter og egenskaper må komme fra naturen, siden det ikke er noen annen årsak.
Det moralske dilemmaet
Men dette bringer oss til vårt dilemma. Mennesker har fortsatt den moralske kapasiteten, som Dawkins beskriver som en “moralsk grammatikk”. Men hvordan produserer en amoralsk (ikke umoralsk som i dårlig moral, men amoralsk ved at moral rett og slett ikke er en del av sammensetningen) vesener med en sofistikert moralsk grammatikk? For å si det på en annen måte, det moralske argumentet mot at Gud presiderer over en urettferdig verden, forutsetter at det virkelig finnes rettferdighet og urettferdighet. Men hvis vi blir kvitt Gud fordi verden er ‘urettferdig’, hvor får vi da denne forestillingen om ‘rettferdighet’ og ‘urettferdighet’ til å begynne med? Naturen selv viser ingen anelse om en moralsk dimensjon som inkluderer rettferdighet.
Se for deg et univers uten tid. Kan noen være “sent” i et slikt univers? Kan noen være “tykket” i et todimensjonalt univers? På samme måte bestemte vi oss for at den amoralske naturen er vår eneste årsak. Så vi befinner oss i et amoralsk univers som klager over at det er umoralsk? Hvor kommer den evnen til å skjelne og resonnere moralsk fra?
Bare å forkaste Gud fra ligningen løser ikke problemet som Dawkins og Templeton så veltalende artikulerer ovenfor.
Den bibelske forklaringen på lidelse, smerte og død
Det bibelske verdensbildet svarer på problemet med smerte, men gjør det uten å skape problemet med å forklare opprinnelsen til vår moralske grammatikk. Bibelen bekrefter ikke bare teisme, at en skapergud eksisterer. Den artikulerer også en katastrofe som kom inn i naturen. Mennesket gjorde opprør mot sin Skaper, sier Bibelen, og det er derfor det er lidelse, smerte og død. Se gjennom kontoen her med forgreninger spesifisert her også.
Hvorfor tillot Gud inntreden av smerte, lidelse og død som en konsekvens av menneskets opprør? Tenk på kjernen av fristelsen og dermed menneskets opprør.
5 for Gud vet at på den dag I eter av det, skal eders øine åpnes, og I skal bli likesom Gud og kjenne godt og ondt.
1 Mosebok 3:5
De første menneskelige forfedre ble fristet til å «bli som Gud og kjenne godt og ondt». “Å vite” her betyr ikke å vite som i betydningen å lære fakta eller sannheter som vi kanskje kjenner hovedstadene i verden eller kjenner multiplikasjonstabellene. Gud vet, ikke i betydningen læring, men i betydningen å bestemme. Da vi bestemte oss for å “kjenne” som Gud, tok vi kappen for å bestemme hva som er godt og hva som er ondt. Vi kan da lage reglene som vi velger.
Siden den skjebnesvangre dagen har menneskeheten båret på dette instinktet og naturlige ønsket om å være sin egen gud, og selv bestemme hva som skal være godt og hva som vil være ondt. Frem til det tidspunktet hadde Skaperen Gud gjort naturen til vår vennlige og veltjenende søster. Men fra dette tidspunktet ville naturen forandre seg. Gud bestemte en forbannelse:
17 Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustru og åt av det tre som jeg forbød dig å ete av, så skal jorden være forbannet for din skyld! Med møie skal du nære dig av den alle ditt livs dager.
18 Torner og tistler skal den bære dig, og du skal ete urtene på marken.
19 I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
1 Mosebok 3:17-19
Forbannelsens rolle
I forbannelsen forvandlet Gud så å si naturen fra vår søster til vår stesøster. I de romantiske historiene dominerer stesøstrene og legger ned heltinnen. På samme måte behandler vår stesøster, Nature, oss nå hardt, og dominerer oss med lidelse og død. I vår dårskap trodde vi at vi kunne være Gud. Naturen, som vår grusomme stesøster, bringer oss stadig tilbake til virkeligheten. Den minner oss stadig om at selv om vi kanskje forestiller oss noe annet, er vi ikke guder.
Jesu lignelsen om den tapte sønn illustrerer det. Den uforstandige sønnen ville bort fra sin far, men han fant ut at det livet han fulgte var hardt, vanskelig og smertefullt. På grunn av dette, sier Jesus, “kom sønnen til fornuft”. I denne lignelsen er vi den uforstandige sønnen, og naturen representerer vanskelighetene og sulten som plaget ham. Naturen, som er vår stesøster, lar oss riste av oss våre tåpelige forestillinger og komme til fornuft.
Menneskehetens teknologiske gjennombrudd de siste 200 årene har i stor grad vært å lette den tunge hånden til stesøsteren hans over ham. Vi har lært å utnytte energi, så slitet vårt er mye mindre smertefullt enn tidligere. Medisin og teknologi har i stor grad bidratt til å minske naturens harde grep om oss. Selv om vi ønsker dette velkommen, har et biprodukt av vårt fremskritt vært at vi har begynt å gjenvinne våre gudsvrangforestillinger. Vi blir lurt til å forestille oss på en eller annen måte at vi er autonome guder.
Tenk på noen uttalelser fra fremtredende tenkere, forskere og sosiale påvirkere som sitter på toppen av menneskets nylige fremskritt. Spør deg selv om disse ikke smaker litt av et gudekompleks.
“Mennesket vet endelig at det er alene i universets følelsesløse uendelighet, som det bare kom ut av ved en tilfeldighet. Hans skjebne er ingen steder beskrevet, og heller ikke hans plikt. Riket over eller mørket nedenfor: det er opp til ham å velge.”
Jacques Monod
«I det evolusjonære tankemønsteret er det ikke lenger verken behov for eller rom for det overnaturlige. Jorden ble ikke skapt, den utviklet seg. Det samme gjorde alle dyrene og plantene som bor i det, inkludert vårt menneskelige selv, sinn og sjel så vel som hjerne og kropp. Det gjorde religion også. … Det evolusjonære mennesket kan ikke lenger ta tilflukt fra sin ensomhet i armene til en guddommelig farsfigur som han selv har skapt …“
Sir Julian Huxley. 1959. Bemerkninger ved Darwin Centennial, University of Chicago. Barnebarn av Thomas Huxley, Sir Julian var også den første generaldirektøren for UNESCO
“Jeg hadde motiver for ikke å ønske at verden skulle ha en mening; antok følgelig at den ikke hadde noen, og var i stand til uten vanskeligheter å finne tilfredsstillende grunner for denne antakelsen. Filosofen som ikke finner noen mening i verden er ikke utelukkende opptatt av et problem i ren metafysikk, han er også opptatt av å bevise at det ikke er noen gyldig grunn til at han personlig ikke skal gjøre som han vil, eller hvorfor vennene hans ikke skal gjøre det. ta politisk makt og styre på den måten de finner mest fordelaktig for seg selv. … For meg selv var filosofien om meningsløshet i hovedsak et instrument for frigjøring, seksuell og politisk.“
Huxley, Aldous., Ender og midler, s. 270 ff.
Vi føler oss ikke lenger som gjester i andres hjem og er derfor forpliktet til å gjøre atferden vår i samsvar med et sett med eksisterende kosmiske regler. Det er vår skapelse nå. Vi lager reglene. Vi etablerer virkelighetens parametre. Vi skaper verden, og fordi vi gjør det, føler vi oss ikke lenger forpliktet til krefter utenfor. Vi trenger ikke lenger å rettferdiggjøre oppførselen vår, for vi er nå universets arkitekter. Vi er ansvarlige for ingenting utenfor oss selv, for vi er riket, makten og æren for alltid og alltid.
Jeremy Rifkin, Algeny Et nytt ord — en ny verden, s. 244 (Viking Press, New York), 1983. Rifkin er en økonom som spesialiserer seg på virkningen av vitenskap og bioteknologi på samfunnet.
Situasjonen slik den er nå – men med håp
Bibelen oppsummerer hvorfor lidelse, smerte og død preger denne verden. Døden kom som et resultat av vårt opprør. I dag lever vi i konsekvensene av det opprøret.
12 Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden således trengte igjennem til alle mennesker, fordi de syndet alle –
Romerne 5:12
Så i dag lever vi i frustrasjon. Men evangeliefortellingen gir håp om at dette vil ta slutt. Frigjøring vil komme.
20 skapningen blev jo lagt under forgjengelighet – ikke godvillig, men efter hans vilje som la den derunder – 21 i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra forgjengelighetens trældom til Guds barns herlighets frihet.
22 For vi vet at hele skapningen tilsammen sukker og er tilsammen i smerte inntil nu;
Romerne 8:20-22
Jesu oppstandelse fra de døde var den ‘førstegrøden’ av denne frigjøringen. Dette vil bli oppnådd når Guds rike er fullt etablert. På den tiden:
3 Og jeg hørte en høi røst fra tronen si: Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; 4 og han skal tørke bort hver tåre av deres øine, og døden skal ikke være mere, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mere; for de første ting er veket bort.
Apenbaring 21:3-4
Håp i kontrast
Tenk på forskjellen i håp som Paul artikulerte, sammenlignet med Dr. William Provine og Woody Allen.
54 Og når dette forgjengelige er iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige er iklædd udødelighet, da opfylles det ord som er skrevet: Døden er opslukt til seier. 55 Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?
56 Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven; 57 men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!
1 Korintierne 15:54-57
“Man må ha sine vrangforestillinger for å leve. Hvis du ser på livet for ærlig og for tydelig, blir livet uutholdelig fordi det er en ganske dyster bedrift. Dette er mitt perspektiv og har alltid vært mitt perspektiv på livet – jeg har et veldig dystert, pessimistisk syn på det… Jeg føler at det [livet] er en dyster, smertefull, marerittaktig, meningsløs opplevelse, og det er den eneste måten du kan Vær glad er hvis du forteller deg selv noen løgner og bedrar deg selv.”
Woody Allen – http://news.bbc.co.uk/1/hi/entertainment/8684809.stm
“Moderne vitenskap innebærer …” Det finnes ingen formålsmessige prinsipper overhodet. Det er ingen guder og ingen utformende krefter som er rasjonelt detekterbare … ‘For det andre … det er ingen iboende moralske eller etiske lover, ingen absolutte veiledende prinsipper for det menneskelige samfunn. ‘For det tredje, [et]… menneske blir en etisk person ved hjelp av arv og miljøpåvirkning. Det er alt som finnes. «For det fjerde … når vi dør, dør vi, og det er slutten på oss.»
W. Provine. “Evolution and the Foundation of Ethics”, i MBL Science, Vol.3, (1987) No.1, s.25-29. Dr. Provine var professor i vitenskapshistorie ved Cornell University
Hvilket verdensbilde vil du helst bygge livet ditt på?