Kristendommen som religion har vært i Europa (og deretter Amerika) i omtrent 2000 år. Den kom først da apostelen Paulus krysset Bosporusstredet og kom inn i Makedonia rundt 50 e.Kr. Dette er nedtegnet i Apostlenes gjerninger, kapittel 16.
Mary Harrsch, CC BY 2.0, fra Wikimedia Commons
.jpg){kind=link}
Kort historie om kristendommen i Europa
Kristendommen begynte som en foraktet jødisk sekt i de første dagene. Men nesten 300 år senere, under den romerske keiseren Konstantin, ble kristendommen Romerrikets statsreligion. Med alliansen mellom kirke og stat ble det en mektig institusjon med paver, biskoper, ritualer og skikker. Kristendommen delte seg deretter mellom den romersk-katolske kirken i Vest-Europa og den ortodokse kirken i Øst-Europa. Dette skjedde i en hendelse kalt ‘Den store skisma‘ i 1054 e.Kr.
Så på 1500-tallet med fremveksten av den protestantiske reformasjonen splittet kirken i Vest-Europa igjen. De forskjellige protestantiske kirkesamfunnene som den anglikanske kirken, presbyterianere, lutheranere, wesleyanere, baptister kom fra den reformasjonsbevegelsen.
Milan_studio, Offentlig domene, fra Wikimedia Commons
Kristendommen praktisert i dag…
Kristendommen har nå en lang historie med institusjoner, patriarker, erkebiskoper, klostre, prester, pastorer, munker og katedraler over hele Europa. Menneskene som praktiserer sin kristne tro i dag, gjør det ofte ved å gå i kirken på søndager, bli døpt, utføre nattverd eller bryte brødet. De går til skriftemål, eller drar til og med på pilegrimsreiser til ærede steder over hele Europa. Andre gir sjenerøst til kirken eller andre verdige formål eller kjøper til og med avlat. Disipliner som å gjøre bot og avholde seg fra ulike matvarer, drikker og fornøyelser praktiseres av de fromme. Folk ærer de mange helgenene som utgjør stoffet i kristen historie i Europa. Kanskje Jomfru Maria, som av mange religiøse mennesker anses som den største av helgenene, kommer i forgrunnen når vi tenker på de hellige som folk ber til og ærer. Til slutt er det de forskjellige kristne hellige dagene som jul, påske, Kristi himmelfartsdag, pinsen som kristne feirer.
Gerard van Honthorst, PD-US-utløpt, fra Wikimedia Commons
For mange er prinsippet som brukes i disse forskjellige religiøse praksisene å gjøre de gode gjerningene som Gud ønsker. Nok av disse religiøse gjerningene kan da kansellere eller betale for de syndene og dårlige tingene vi gjør av og til.
Å miste evangeliet av syne
Men hva var det opprinnelige budskapet til Paulus som fikk ham til å krysse Lilleasia, reise gjennom Hellas og over til Roma? Følger de ulike praksisene som kjennetegner vår kristne tro fra det Paulus brakte til Europa for 2000 år siden? Tross alt eksisterte ingen av disse stedene, skikkene eller ritualene som ble praktisert i dag på hans tid. Så hva grunnet hans tro?
Heldigvis kan vi svare på det fordi skriftene til Paulus (og apostelen Peters også) er tilgjengelig i Bibelen i dag. Ingen har endret skriftene sine. Apostelen Paulus oppsummerte budskapet, som han kalte ‘gode nyheter’ (betydningen av ‘evangelium’), i en nøkkelsetning. Den setningen er:
For syndens lønn er døden, men Guds gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
Romerne 6: 23
Paulus brydde seg dypt om tro, men han var nøye med å sette sin tro (eller tillit) til ‘Kristus Jesus’. Han la det ikke på sine egne gjerninger, eller sin egen praksis, eller andres hellighet.
Hvorfor?
Hva betyr dette?
Hvordan er dette grunnlaget for all kristen praksis som følger?
Vi utforsker disse spørsmålene, og fordøyer dette nøkkelverset til Paulus i brevet til kirken i Roma her..