Det så vi ‘Kristus’ er en tittel fra Det Gamle Testamente. La oss nå se på dette spørsmålet: var Jesus fra Nasaret som ‘Kristus’ forutså i Det Gamle Testamente?
Fra Davidslinjen
Salme 132 i Det Gamle \Testamente, skrevet 1000 år før Jesus levde, inneholdt en spesifikk profeti. Det sto:
10 For din tjener Davids skyld,
ikke avvis din salvet en.11 Herren sverget David en ed,
en sikker ed vil han ikke tilbakekalle:
“En av dine egne etterkommere
Jeg vil sette på din trone…
13 For Herren har utvalgt Sion…
17 «Her vil jeg la et horn vokse for David
og sette opp en lampe for min salvet en. (Salme 132:10-17)
Lenge før Jesus spådde Salmene at Guds salvet en (dvs. ‘Kristus’) ville komme fra David. Dette er grunnen til at evangeliene viser at Jesus er i Davids slektsforskning. De vil at vi skal se at Jesus oppfyller denne profetien.
Det Nye Testamente begynner med dette helt fra det første verset.
Dette er slektsforskning til Jesus Messias, sønn av David, sønn av Abraham:
Matthew 1: 1
Var Jesus virkelig fra Davidslinjen?
Men hvordan vet vi at de ikke bare gjorde det slektsforskning for å få en “oppfyllelse”? De var sympatiske med Jesus og ønsket derfor kanskje å overdrive sannheten.
Når du prøver å finne ut det som egentlig skjedde, hjelper det å ha vitnesbyrd om fiendtlig vitner. Et fiendtlig vitne var til stede for å se fakta, men er ikke enig i den generelle troen. Så et slikt vitne har et motiv for å tilbakevise vitnesbyrd som kan være falsk. Anta at det var en bilulykke mellom person A og B. Begge skylder på hverandre for ulykken – så de er fiendtlige vitner. Person A forteller at han så person B sende tekstmeldinger like før ulykken, og person B innrømmer dette. Da kan vi anta at denne delen av tvisten er sann siden person B ikke har noe å tjene på å være enig i dette punktet.
På samme måte kan det hjelpe å se på opptegnelser fra fiendtlige historiske vitner å finne ut det som virkelig skjedde med Jesus. Det Nye Testamente-forskeren Dr. FF Bruce studerte jødiske rabbiner-referanser til Jesus i Talmud og Mishnah. Han la merke til følgende kommentar om Jesus:
Ulla sa: Ville du tro at noe forsvar ville vært så ivrig søkt for ham (dvs. Jesus)? Han var en bedrager, og den allbarmhjertige sier: ‘Du skal ikke spare ham, og du skal ikke skjule ham.'[5 Mos 13:9] Det var annerledes med Jesus, for han var nær kongedømmet” s. 56
FF Bruce kommer med denne kommentaren om den rabbinske uttalelsen:
Skildringen er at de prøvde å finne et forsvar for ham (et unnskyldende notat mot kristne er oppdaget her). Hvorfor skulle de prøve å forsvare en med slike forbrytelser? Fordi han var ‘nær kongedømmet’, dvs. av David. s. 57
Med andre ord fiendtlige jødiske rabbinere ikke bestride evangelieskribentenes påstand om at Jesus var fra David. De godtok ikke Jesu påstand om ‘Kristus’ og motsatte seg evangeliets påstander om ham. Men de innrømmet likevel at Jesus var i Davids kongefamilie. Så vi vet at evangelieskribentene ikke bare gjorde opp for å få en “oppfyllelse”. Selv de fiendtlige vitnene er enige på dette punktet.
Ble han født av en jomfru?
Muligheten gjenstår at Jesus oppfylte denne profetien ganske enkelt ‘ved en tilfeldighet’. Det var også andre fra kongefamilien. Men å være født av en jomfru! Det er ingen mulighet for at dette kan skje “ved en tilfeldighet”. Det er enten:
- En misforståelse,
- En svindel, eller
- Et mirakel – ingen andre alternativer er åpne.
1. Mosebok-beretningen om Adam antydet en kommende jomfrufødsel. I Det Nye Testamente sier Lukas og Matteus tydelig at Maria unnfanget Jesus mens hun var jomfru. Matteus hevdet også at dette var en oppfyllelse av en profeti fra Jesaja (ca 750 fvt) som sa:
Derfor vil Herren selv gi deg et tegn: Jomfruen skal være med barn og føde en dens, og vil kalle ham Immanuel (dvs.Gud med oss’)
Jesaja 7:14 (og sitert i Matteus 1:23 som en oppfyllelse)
Kanskje dette bare var en misforståelse. Den originale hebraiske הָעַלְמָ֗ה (uttales haalmah), oversatt ‘jomfru’, kan også bety ‘ung kvinne’, dvs. en ung ugift kvinne. Kanskje det var alt Jesaja mente å si for lenge siden i 750 fvt. Med et religiøst behov fra Matteus og Lukas side for å ære Jesus misforsto de Jesaja til å bety ‘jomfru’ når Jesaja egentlig hadde ment ‘ung kvinne’. Legg til den uheldige graviditeten til Maria før hennes ekteskap, og det utviklet seg til “guddommelig oppfyllelse” i Jesu fødsel.
Septuagintas vitne
Mange har avanserte forklaringer som dette. Man kan ikke tilbakevise dette fordi det er umulig å bevise om noen var jomfru eller ikke. Men den forklaringen er for enkel. Jødiske rabbinere oversatte Det hebraiske Gamle Testamente til gresk rundt 250 fvt. Denne greske oversettelsen av Det Gamle Testamente ble kalt Septuaginta. Så to hundre og femti år før Jesus levde skrev jødiske rabbinere ned sin tolkning av Jesaja 7:14. Hvordan oversatte disse jødiske rabbinerne Jesaja 7:14 fra hebraisk til gresk? Oversatte de det som “ung kvinne” eller “jomfru”? Mange mennesker ser ut til å vite at den originale hebraiske הָעַלְמָ֗ה kan bety enten ‘ung kvinne’ eller ‘jomfru’. Men få tar opp vitnet om Septuaginta som oversetter det som παρθένος (uttales parthenos), som spesielt betyr “jomfru”.
Med andre ord, de ledende jødiske rabbinerne i 250 fvt., over to hundre år før Jesu fødsel, forsto den hebraiske Jesaja-profetien som “jomfru”. Evangelieskribentene eller av tidlige kristne oppfant ikke jomfrufødselen. Det var i jødisk tenkning lenge før Jesus kom.
Rabbinerne visste det jomfru innebar
Hvorfor skulle ledende jødiske rabbinere i 250 fvt lage en så fantastisk oversettelse som profeterte en jomfru ha en sønn? Hvis du tror det er fordi de var overtroiske og uvitenskapelige, la oss tenke om det igjen. Folk på den tiden var bønder. De visste hvordan avl fungerte. Hundrevis av år før Septuaginta Abraham visste at etter en viss alder kom overgangsalderen og da var det umulig å føde. Nei, rabbinere i 250 fvt kunne ikke moderne kjemi og fysikk, men de forsto måten dyr og mennesker reproduserte seg på. De ville ha visst at det var umulig å ha en jomfru fødsel. Men de trakk seg ikke tilbake og oversatte det som ‘ung kvinne’ i Septuaginta. Nei, de sa det svart på hvitt at en jomfru ville ha en sønn.
Konteksten til Maria
Vurder nå oppfyllelsesdelen av denne historien. Ingen kan bevise at Maria var jomfru. Men bemerkelsesverdig nok var hun i bare og en veldig kort fase av livet hvor det kan forbli et åpent spørsmål. Dette var en alder med store familier. Familier med ti barn var vanlig. Gitt det, hva var sjansen for at Jesus ville være det eldste barnet? For hvis han hadde hatt en eldre bror eller søster, ville vi visst sikkert at Maria ikke var jomfru. I vår tid når familier har omtrent 2 barn er det en 50-50 sjanse, men den gang var det nærmere en 1 av 10 sjanse. Sjansen var 9 av 10 for at den jomfruelige ‘oppfyllelsen’ bare skulle avvises ved det enkle faktum at Jesus hadde et eldre søsken. Men mot oddsen gjorde han det ikke.
Legg nå til den bemerkelsesverdige timingen av Marias forlovelse på dette. Hvis hun hadde vært gift selv i noen få dager, kunne den jomfruelige ‘oppfyllelsen’ igjen ganske enkelt bli avskjediget. På den annen side, hvis hun ble gravid mens hun ennå ikke var forlovet, ville hun ikke hatt en forlovede til å ta seg av henne. I den kulturen ville hun som gravid, men enslig kvinne ha vært alene – hvis hun hadde fått leve.
Det er disse bemerkelsesverdige og usannsynlige “tilfeldighetene” som gjør jomfrufødsel umulig motbevise som slår meg. Disse tilfeldighetene er ikke forventet. Snarere viser de en følelse av balanse og timing som om et sinn arrangerte hendelser med plan og hensikt.
Vitne til de rabbinske skriftene
Hvis Maria hadde vært gift før Jesus ble født, eller hvis Jesus hadde eldre søsken, ville fiendtlige jødiske vitner sikkert ha påpekt det. I stedet ser det ut til at de nok en gang er enige med evangelieskribentene på dette punktet. FF Bruce bemerker mens han forklarer måten rabbinske skrifter omtaler Jesus på.
Jesus omtales i rabbinsk litteratur som Jesus Ben Pantera eller Ben Pandira. Dette kan bety “panterens sønn”. Den mest sannsynlige forklaringen er at det er en korrupsjon av parthenos, det greske ordet for ‘jomfru’ og oppsto fra kristne referanser til ham som en sønn av en jomfru (s.57-58)
I dag, som Jesu tid, er det fiendtlighet mot Jesus og evangeliets påstander. Da, som nå, var det betydelig motstand mot ham. Men forskjellen er at den gang var det også vitner, og som fiendtlige vitner tilbakeviste de ikke noen grunnleggende punkter som de definitivt kunne tilbakevise, hvis disse punktene hadde blitt funnet opp eller vært feil.