Er Bibelen tekstmessig pålitelig? Eller har den blitt ødelagt?

Tekstkritikk og Bibelen

I vår vitenskapelige og utdannede tidsalder stiller vi spørsmål ved mange av de ikke-vitenskapelige oppfatningene som tidligere generasjoner hadde. Denne skepsisen gjelder spesielt Bibelen. Mange folk stiller spørsmål ved Bibelens pålitelighet ut fra det vi vet om den. Tross alt ble Bibelen skrevet for mer enn to tusen år siden. Men i de fleste av disse årtusenene har det ikke vært trykkpresse, kopimaskiner eller forlag. Så de originale manuskriptene ble kopiert for hånd, generasjon etter generasjon. Samtidig døde språkene ut og nye oppsto, imperier endret seg og nye makter steg opp. 

Siden de originale manuskriptene lenge har gått tapt, hvordan vet vi at det vi leser i Bibelen i dag er det de opprinnelige forfatterne faktisk skrev? Kanskje Bibelen ble endret eller ødelagt. Kanskje kirkeledere, prester, biskoper eller munker gjorde det fordi de ønsket å endre budskapet for deres formål.

Prinsipper for tekstkritikk

Naturligvis er dette spørsmålet sant for alle eldgamle skrifter. Tekstkritikk er den akademiske disiplinen for å avgjøre om en gammel tekst har endret seg fra sin opprinnelige komposisjon til i dag. Fordi det er en akademisk disiplin, gjelder det alle eldgamle skrifter fra alle språk. Denne artikkelen forklarer noen grunnleggende prinsipper for tekstkritikk og anvender dem på Bibelen for å fastslå dens pålitelighet.

Dette diagrammet viser et eksempel på et hypotetisk dokument skrevet 500 fvt. Den opprinnelige teksten varte ikke lenge. Så før den forfaller, går tapt eller blir ødelagt, må det lages en manuskriptkopi (MSS) av den (1. kopi). En profesjonell klasse mennesker som ble kalt skrivere gjorde kopieringen. Etter hvert som årene går, lager skriftlærde kopier (2. og 3. kopi) av den første kopien. På et tidspunkt er en kopi bevart slik at den eksisterer i dag (det tredje eksemplaret).

Prinsipp 1: Manuskripttidsintervaller

I vårt eksempel diagram produserte skriftene denne eksisterende kopien i 500 evt. Så dette betyr at det tidligste vi kan vite om tekstens tilstand er først etter 500 evt. Derfor tiden fra 500 fvt til 500 evt. (merket x i diagrammet) danner perioden med tekstuell usikkerhet. Selv om originalen ble skrevet lenge før, har alle manuskripter før 500 evt forsvunnet. Derfor kan vi ikke vurdere kopier fra denne perioden.

Dermed er det første prinsippet som brukes i tekstkritikk å måle dette tidsintervallet. Jo kortere dette intervallet x, jo mer tillit kan vi ha til korrekt bevaring av dokumentet til vår tid, siden usikkerhetsperioden reduseres.

Prinsipp 2: Antall eksisterende manuskripter

Det andre prinsippet som brukes i tekstkritikk er å telle antall eksisterende manuskripter i dag. Vår eksempel illustrasjon ovenfor viste at bare ett manuskript er tilgjengelig (det tredje eksemplaret). Men vanligvis finnes det mer enn ett manuskript i dag. Jo flere manuskripter som eksisterer i dag, jo bedre manuskriptdata. Deretter kan historikere sammenligne kopier mot andre kopier for å se om og hvor mye disse kopiene avviker fra hverandre. Så antallet tilgjengelige manuskriptkopier blir den andre indikatoren som bestemmer den tekstlige påliteligheten til gamle skrifter.

Tekstkritikk av klassiske gresk-romerske skrifter sammenlignet med Det Nye Testamente

Disse prinsippene gjelder for alle eldgamle skrifter. Så la oss nå sammenligne manuskripter fra Det Nye Testamente med andre gamle manuskripter som forskere aksepterer som pålitelige. Denne tabellen viser noen kjente…

Forfatter	Når det er skrevet	Tidligste kopi	Tidsrom	#
Cæsar	50 fvt	900 evt	950	10
Platon	350 fvt	900 evt	1250	7
Aristoteles*	300 fvt	1100 evt	1400	5
Thukydid	400 fvt	900 evt	1300	8
Herodot	400 fvt	900 evt	1300	8
Sofokles	400 fvt	1000 evt	1400	100
Tacitus	100 evt	1100 evt	1000	20
Plinius	100 evt	850 evt	750	7

*fra ethvert verk

Disse forfatterne representerer antikkens store klassiske forfattere. I utgangspunktet formet skriftene deres utviklingen av europeisk og vestlig sivilisasjon. Men i gjennomsnitt har de blitt gitt videre til oss av bare 10-100 manuskripter. Dessuten er de tidligste eksisterende kopiene bevart fra omtrent 1000 år etter at originalen ble skrevet. Vi behandler disse som vårt kontrolleksperiment siden de omfatter skrifter som danner grunnlaget for historie og filosofi. Så akademikere og universiteter over hele verden aksepterer, bruker og underviser dem.

Manuskripter fra Det Nye Testamente

Følgende tabell sammenligner manuskriptene i Det Nye Testamente etter de samme prinsippene for tekstkritikk. Så vil vi sammenligne dette med kontrolldataene våre, akkurat som i enhver vitenskapelig undersøkelse.

MSS	Når det er skrevet	Dato for MSS	Tidsrom
John Rylan	90 evt	130 evt	40 år
Bodmer Papyrus	90 evt	150-200 evt	110 år
Chester Beatty	50-60 evt	200 evt	20 år
Codex Vaticanus	50-90 evt	325 evt	265 år
Codex Sinaiticus	50-90 evt	350 evt	290 år

Denne tabellen gir imidlertid bare et kort høydepunkt av noen av de eksisterende manuskriptene fra Det Nye Testamente. Antallet nytestamentlige manuskripter er så stort at det ville være umulig å liste dem opp i én tabell. 

Vitnesbyrd om stipendet

Som en forsker som brukte år på å studere dette problemet sier:

“Vi har mer enn 24000 MSS-kopier av deler av Det Nye Testamente som eksisterer i dag… Ingen andre antikkens dokumenter begynner engang å nærme seg slike tall og attester. Til sammenligning er ILIAD av Homer nummer to med 643 MSS som fortsatt overlever.

McDowell, J. Bevis som krever en dom. 1979. s. 40

En ledende forsker ved British Museum bekrefter dette:

“Forskere er overbevist om at de i det vesentlige besitter den sanne teksten til de viktigste greske og romerske forfatterne … men vår kunnskap om skriftene deres avhenger bare av en håndfull MSS, mens MSS i NT telles av … tusenvis”

Kenyon, FG (tidligere direktør for British Museum) Bibelen vår og de gamle manuskriptene. 1941 s.23

Disse dataene gjelder spesifikt manuskriptene i Det Nye Testamente. Denne artikkelen ser på tekstkritikk av Det Gamle Testamente.

Det Nye Testamentets tekstkritikk og Konstantin

Betydelig nok er et stort antall av disse manuskriptene ekstremt eldgamle. Tenk for eksempel på introduksjonen av boken som transkriberer de tidligste greske dokumentene fra Det Nye Testamente. 

“Denne boken gir transkripsjoner av 69 av de tidligste manuskriptene fra Det Nye Testamente … datert fra tidlig 2. århundre til begynnelsen av 4. (100-300 evt) … som inneholder omtrent 2/3 av teksten i Det Nye Testamente”

Comfort, PW “Teksten til de tidligste greske manuskriptene til Det Nye Testamente”. s. 17. 2001

Dette er viktig fordi disse manuskriptene kommer før den romerske keiseren Konstantin (ca 325 evt). De går også foran den katolske kirkes maktovertakelse. Noen lurer på om enten Konstantin eller den katolske kirke endret den bibelske teksten. Vi kan teste dette ved å sammenligne manuskriptene fra før Konstantin (325 evt) med de som kommer senere. Vi finner imidlertid at de ikke har endret seg. Manuskriptene fra, for eksempel 200 evt, er de samme som de som kommer senere.

Dermed endret verken den katolske kirken eller Konstantin Bibelen. Dette er ikke en religiøs uttalelse, men er utelukkende basert på manuskriptdataene. Figuren under illustrerer tidslinjen til manuskripter som Det Nye Testamente til moderne tiden kommer fra.

https://youtube.com/watch?v=903plFVy1eY%3Ffeature%3Doembed

Universitetspresentasjon om tekstkritikk av Det Nye Testamente

Implikasjoner av tekstkritikk av Bibelen

Så hva kan vi konkludere med dette? Visst, i det minste i det vi objektivt kan måle, er Det Nye Testamente verifisert i mye høyere grad enn noe annet klassisk verk. Dommen kan best oppsummeres med følgende:

“Å være skeptisk til den resulterende teksten i Det Nye Testamente er å la hele den klassiske antikken gli inn i uklarhet, for ingen andre dokumenter fra den antikke perioden er så godt attestert bibliografisk som Det Nye Testamente.”

Montgomery, historie og kristendom . 1971. s.29

Det han mener er at hvis vi tviler på påliteligheten av bibelens bevaring, bør vi forkaste alt vi vet om klassisk historie. Likevel har ingen informert historiker noen gang gjort det. Vi vet at de bibelske tekstene ikke har blitt endret ettersom tidsepoker, språk og imperier har kommet og gått. Vi vet dette fordi de tidligste eksisterende manuskriptene går foran disse hendelsene. For eksempel vet vi at ingen altfor nidkjær middelaldermunk, eller planende pave, la til i Jesu mirakler til Bibelen. Vi har manuskripter som kommer før alle middelaldermunker og paver. Siden alle disse tidlige manuskriptene inneholder Jesu mirakler da kunne ikke disse imaginære middelalderkonspiratørene ha satt dem inn.

Hva med oversettelse av Bibelen?

Men hva med feilene i oversettelsen? Hvorfor er det så mange forskjellige versjoner av Bibelen i dag? Betyr eksistensen av mange versjoner at det er umulig å fastslå hva de opprinnelige forfatterne skrev?

Først, la oss oppklare en vanlig misforståelse. Mange tror at Bibelen i dag har gått gjennom en lang rekke oversettelsestrinn. De forestiller seg hvert nytt språk oversatt fra det forrige. Så de visualiserer en serie noe sånt som dette: gresk -> latinsk -> middelalder-engelsk -> Shakespeare engelsk -> moderne engelsk -> andre moderne språk. 

Lingvister oversetter Bibelen til forskjellige språk i dag direkte fra originalspråkene. Så for Det Nye Testamente går oversettelsen videre til gresk -> moderne språk. For Det Gamle Testamente fortsetter oversettelsen til hebraisk -> moderne språk (flere detaljer inkludert ortodokse oversettelser her). Men den grunnleggende greske og hebraiske teksten er standard. Så de forskjellige versjonene av Bibelen kommer fra måten lingvister velger å oversette dem til det moderne språket på.

Oversettelsespålitelighet

På grunn av den store klassiske litteraturen som ble skrevet på gresk (det nye testamentets originalspråk), er det mulig å nøyaktig oversette de originale tankene og ordene til de originale forfatterne. Faktisk vitner de forskjellige moderne versjonene om dette. Les for eksempel dette velkjente verset i de vanligste versjonene, og legg merke til den lille variasjonen i ordlyden, men konsistensen i idé og betydning:

For syndens lønn er døden, men Guds gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

Romerne 6:23 (Ny internasjonal versjon)

For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

Romerne 6:23 (Ny amerikansk standart versjon)

For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

Romerne 6:23 (Ny levende oversettelse)

Du kan se at det ikke er noen uenighet mellom oversettelsene fordi de sier nøyaktig det samme bruker bare litt forskjellige ord.

Konklusjonen

For å oppsummere, verken tid eller oversettelse har ødelagt ideene og tankene som er uttrykt i de originale bibelmanuskriptene. Disse ideene er ikke skjult for oss i dag. Vi vet at Bibelen i dag nøyaktig kommuniserer hva forfatterne faktisk skrev den gang.

Men det er viktig å innse hva denne studien ikke viser. Dette beviser ikke nødvendigvis at Bibelen er Guds Ord. 

https://youtube.com/watch?v=4vh16uNhnCc%3Ffeature%3Doembed

Tekstkritikk av Det Gamle Testamente

Men å forstå Bibelens tekstmessige pålitelighet gir et utgangspunkt der vi kan begynne å undersøke Bibelen. Vi kan se om disse andre spørsmålene kan også besvares. Vi kan også bli informert om budskapet. Siden Bibelen hevder at dens budskap er Guds velsignelse for deg, hva om det muligens er sant? Kanskje det er verdt å ta seg tid til å lære noen av de viktige begivenhetene i Bibelen.  Et godt sted å starte er i begynnelsen.