Makkabeernes bøker, funnet i Apokryfene, forteller levende om krigen som ble ført av familien Makkabeer (Makkabeus) mot de greske seleukidene. Seleucidene prøvde å påtvinge gresk hedensk religion på jødene i Jerusalem i 168 fvt. Det meste av den historiske informasjonen om denne krigen kommer fra den første boken til Makkabeer (1. Makkabeer). Den beskriver måten Seleucid-keiseren, Antiochus IV Epiphanes, startet en avjudaisering av Judea på.
I 168 fvt gikk Antiochus IV inn i Jerusalem med makt og drepte tusenvis av jøder. Deretter vanhelliget han tempelet ved å blande hedensk religiøs praksis med tempeltilbedelsen overlevert av Moses. Antiokus IV tvang jøder til også å ta i bruk hedenske skikker ved å ofre og spise griser, vanhellige sabbaten og forby omskjæring.
Matthias Makkabeer, en jødisk prest, og hans fem sønner reiste seg deretter i opprør mot Antiochus IV, og vedtok en vellykket geriljakrigføringskampanje. Etter at Matthias døde, ledet en av sønnene hans, Judas (Hammeren) Makkabeerne krigen. Judas var svært vellykket på grunn av sin strålende militære planlegging, tapperhet og dyktighet i fysisk kamp. Han tvang til slutt seleukidene til å trekke seg tilbake. Så regionen rundt Jerusalem var kort tid uavhengig av det hasmoneiske dynastiet inntil romerne tok kontroll. Den jødiske festivalen Hanukkah i dag minnes det å vinne tilbake og rense det jødiske tempelet fra Antiochus IVs besmittelse.
Nidkjære jøder går til krig for tempelet
Religiøse overbevisninger om tempelet, sterke nok til å gå til krig for, har vært en del av den jødiske arven i 3000 år. Josefus og Bar Kochba er kjente historiske jødiske skikkelser som førte krig for å bevare renheten til det jødiske tempelet. Fremdeles i dag risikerer noen jøder konflikt og kamp for å be på Tempelhøyden.
I likhet med Makkabeerne var Jesus også veldig nidkjær for tempelet og dets tilbedelse. Han var ivrig nok til å også gå til krig om det. Måten han engasjerte seg i sin krigføring på, og det han kjempet, var imidlertid veldig annerledes enn Makkabeerne. Vi har vært ser på Jesus gjennom sin jødiske linse og vi ser nå på denne krigføringen og motstanderen. Senere ser vi måten tempelet ble med i denne kampen på.
Triumferende inngang
Jesus hadde avslørte sitt oppdrag ved å vekke Lasarus opp og nå var han på reise til Jerusalem. Måten han ville ankomme på hadde blitt profetert hundrevis av år før. Evangeliet forklarer:
12 Den følgende dag, da meget folk som var kommet til høitiden, fikk høre at Jesus kom til Jerusalem, 13 tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!
14 Men Jesus fant et ungt asen og satte sig på det, således som skrevet er:
15 Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en asenfole.
16 Dette skjønte ikke hans disipler i førstningen; men da Jesus var blitt herliggjort, da kom de i hu at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham.
17 Den hop som var i følge med ham, vidnet da at han hadde kalt Lasarus ut av graven og opvakt ham fra de døde; 18 derfor var det også folket gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegn. 19 Fariseerne sa da til hverandre: I ser at I intet utretter; se, all verden løper efter ham!
Johannes 12:12-19
Inntoget til Jesus – ifølge David
Starter med David, ville gamle israelittiske konger årlig bestige sin kongelige hest og lede en prosesjon inn i Jerusalem. På samme måte gjenoppførte Jesus denne tradisjonen da han kom inn i Jerusalem ridende på et esel på dagen som nå er kjent som Palmesøndag. Folket sang den samme sangen fra Salmene for Jesus som de hadde gjort for David:
25 Å Herre, frels dog! Å Herre, la det dog lykkes!
26 Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Vi velsigner eder fra Herrens hus.
27 Herren er Gud, og han lot det bli lyst for oss. Bind høitidsofferet med rep like inn til alterets horn!
Salmenes 118:25-27
Folket sang denne eldgamle sangen skrevet for kongene fordi de visste det Jesus hadde vekket Lasarus opp. Så de var spente på hans ankomst til Jerusalem. Ordet de ropte, ‘Hosanna’ betydde ‘redd’ – akkurat som Salmenes 118:25 hadde skrevet lenge før.
Men hva skulle han “redde” dem fra?
Profeten Sakarja forteller oss.
Inngangen profetert av Sakarja
Selv om Jesus gjenskapte det de tidligere kongene hadde gjort hundrevis av år tidligere, gjorde han det annerledes. Sakarja, som hadde profeterte det kommende Kristi navn, hadde også profetert at Kristus ville komme inn i Jerusalem montert på et esel.
Johannesevangeliet siterte en del av denne profetien ovenfor (den er understreket). Sakarjas fullstendige profeti er her:
9 Fryd dig storlig, Sions datter! Rop høit, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til dig, rettferdig er han og full av frelse[a], fattig og ridende på et asen, på aseninnens unge fole.
10 Og jeg vil utrydde vognene i Efra’im og hestene i Jerusalem, og alle krigsbuer skal utryddes, Og han skal tale fred til hedningene, og hans herredømme skal nå fra hav til hav og fra elven til jordens ender.
11 For ditt paktsblods skyld vil jeg også fri dine fanger ut av brønnen som det ikke er vann i.
Sakarias 9:9-11
Den Kommende Kongen vil kjempe … hvem?
Denne kongen profetert av Sakarja ville være annerledes enn alle andre konger. Han ville ikke bli konge ved å bruke ‘stridsvogner’, ‘krigshester’ og ‘kampbuer’. Denne kongen ville fjerne disse våpnene og ville i stedet “proklamere fred til nasjonene”. Imidlertid ville denne kongen fortsatt måtte kjempe for å beseire en fiende. Han måtte kjempe i en krig til døden.
Den siste fienden – selve Døden
Når vi snakker om å redde mennesker fra døden, mener vi å redde noen slik at døden blir forsinket. Vi kan for eksempel redde noen som drukner, eller gi noen medisiner som redder noens liv. Denne ‘redningen’ utsetter bare døden fordi den frelste vil dø senere. Men Sakarja profeterte ikke om å redde mennesker ‘fra døden’, men om å redde de som var fengslet ved døden – de som allerede var døde. Denne kongen profeterte av Sakarias om å komme på et esel, skulle møte og beseire døden selv– frigjør fangene sine. Dette vil kreve en enorm kamp.
Så hvilke våpen skulle kongen bruke i denne kampen med døden? Sakarja skrev at denne kongen bare ville ta «min pakts blod med deg» til sin kamp i ‘graven’.1 Dermed ville hans blod være våpenet som han ville møte døden med.
Ved å gå inn i Jerusalem på eselet erklærte Jesus seg for å være denne forutsagte kongen – Kristus.
Grunnen til at Jesus gråter av sorg
Da Jesus gikk inn i Jerusalem på Palmesøndag (også kjent som det triumferende inntoget) de religiøse lederne motarbeidet ham. Lukasevangeliet beskriver Jesu svar på deres motstand.
41 Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa: 42 Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine. 43 For de dager skal komme over dig da dine fiender skal kaste en voll op om dig og kringsette dig og trenge dig fra alle sider, 44 og slå dig til jorden og dine barn i dig, og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.
Lukas 19:41-44
Jesus sa spesifikt at lederne burde ha ‘erkjent det tid om Guds komme’ på ‘denne dagen’. Hva mente han? Hva hadde de gått glipp av?
Profetene hadde forutsagt “dagen”
Århundrer før hadde profeten Daniel profetert at Kristus ville komme 483 år etter dekretet om å gjenoppbygge Jerusalem. Vi hadde beregnet Daniels forventede år til å være 33 e.Kr– året da Jesus kom inn i Jerusalem på et esel. Å forutsi året for oppføringen, hundrevis av år før det skjedde, er forbløffende, men vi kan til og med beregne hans ankomst på dagen. (Vær så snill anmeldelse her først mens vi bygger på det).
Lengden på tid
Profeten Daniel hadde spådd 483 år med et 360-dagers år før avsløringen av Kristus. Følgelig er antall dager:
483 år * 360 dager/år = 173 880 dager
Men i forhold til den moderne internasjonale kalenderen med 365.2422 dager/år er dette 476 år med 25 ekstra dager. (173 880/365.24219879 = 476 resterende 25)
Nedtellingen Starter
Når ble dekretet om å gjenopprette Jerusalem som startet denne nedtellingen? Det ble gitt:
2 I måneden nisan i kong Artaxerxes’ tyvende år traff det sig engang så at det var satt vin frem for ham; jeg tok da vinen og rakte kongen den, og han hadde alltid hatt godhet for mig.
Nehemias 2:1
1. Nisan begynte sitt nye år, og ga grunn for kongen til å snakke med Nehemia i feiringen. 1. nisan ville også være preget av en nymåne siden månedene deres var måne. Astronomiske beregninger plasserer nymånen til 1. nisan av de 20 år for den persiske keiseren Artaxerxes kl. 10 den 4. mars 444 fvt i vår moderne kalender.2
Nedtellingen Slutter …
Så å legge de 476 årene av Daniels profeterte tid til denne datoen bringer oss til 4. mars 33 evt. (Det er ikke noe år 0, den moderne kalenderen går fra 1 fvt til 1 evt på ett år). Tabellen oppsummerer beregningene.
| Startår | 444 fvt (20th Artaxerxes år) |
| Tidsrom | 476 solår |
| Forventet ankomst i Den Moderne Kalenderen | (-444 + 476 + 1) (‘+1’ fordi det ikke er 0 CE) = 33 |
| Forventet år | 33 evt |
…til dagen
Å legge de 25 gjenværende dagene av Daniels profeterte tid til 4. mars 33 evt. gir oss 29. mars 33 evt. Dette er vist i tabellen og illustrert i tidslinjen nedenfor.
| Start – Dekret utstedt | 4. mars 444 fvt |
| Legg til solårene (-444+ 476 +1) | 4. mars 33 evt |
| Legg til de resterende 25 dagene | 4. + 25. mars = 29. mars 33 evt |
| 29. mars 33 evt | Inntoget til Jesus i Jerusalem på Palmesøndag |
Mars 29, 33 evt, var søndag– Palmesøndag– den samme dagen da Jesus gikk inn i Jerusalem på eselet og hevdet å være det Kristus.
Ved å gå inn i Jerusalem 29. mars 33 evt, sittende på et esel, oppfylte Jesus både Sakarias profeti og Daniels profeti – den dag i dag.
Disse mange profetiene som ble oppfylt på en dag, indikerer tegnene Gud brukte for å identifisere sin Kristus. Men senere på denne samme dagen oppfylte Jesus nok en profeti fra Moses. Ved å gjøre det satte han i gang hendelsene som førte til hans kamp med “gropen” – hans fiende død. Vi se på dette neste.
- Noen eksempler på måten “graven” betydde døden for profetene:
15 Nei, til dødsriket skal du støtes ned, til hulens dypeste bunn.
Esaias 14:15
18 For ikke priser dødsriket dig, ikke lover døden dig, ikke venter de som faren ned i graven, på din trofasthet.
Esaias 38:18
22 hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
Jobs 33:22
8 I graven skal de støte dig ned, og du skal dø som de ihjelslåtte dør, midt ute i havet
Esekiel 28:8
23 hans graver er lagt i hulens dypeste bunn, og hans skare er rundt omkring hans grav; alle sammen er drept, falt for sverdet, de som utbredte redsel i de levendes land.
Esekiel 32:23
3 Herre min Gud! Jeg ropte til dig, og du helbredet mig.
Salmenes 30:3
2. For konverteringer mellom gamle og moderne kalendere (f.eks. 1. nisan = 4. mars 444 fvt) og beregninger av gamle nymåner, se Dr. Harold W. Hoehners, Kronologiske aspekter ved Kristi liv. 1977. 176 s.