Kristi “avskåret” detaljerte hundrevis av år på forhånd
Tidligere vi så på Daniels spådom om den kommende ‘avskjæringen’ av Kristi etter en spesifisert syklus av år. Jesu triumferende inntog i Jerusalem (ofte kalt Palmesøndag) oppfylte Daniels profeti nøyaktig 173,880 dager etter det persiske dekretet om å gjenopprette Jerusalem. Frasen ‘avskjæret’ refererte til Jesajas bilder av Olivengrenen som skyter opp fra den tilsynelatende døde stubben. Men hva mente han med det?
Jesaja hadde også skrevet andre profetier i boken sin, og brukte også andre temaer og Olivengrenen. Et slikt tema handlet om den kommende Tjeneren. Hvem var denne ‘Tjeneren’? Hva skulle han gjøre? Vi ser på en profeti-passasje i detalj, gjengitt i sin helhet nedenfor, med bare noen kommentarer satt inn.
Den kommende tjeneren introdusert
13 Se, min tjener skal gå frem med visdom; han skal bli opløftet og ophøiet og være meget høi. 14 Likesom mange blev forferdet over ham – så ille tilredt var han at han ikke så ut som et menneske, og hans skikkelse ikke var som andre menneskebarns – 15 således skal han få mange folkeferd til å fare op, for ham skal konger lukke sin munn; for det som ikke var fortalt dem, det har de sett, og det de ikke hadde hørt, det har de fornummet.
Jesaja 52:13-15
Jesaja beskriver en menneskelig mann siden han refererer til Tjeneren som ‘han’, ‘ham’ og ‘hans’. Jesaja forutsier fremtiden profetisk (fra setningene ‘vil handle…’, ‘vil bli reist opp…’). Men hva handlet profetien om?
Stenk – Prestens jobb
Da de gamle tempelprestene ofret for israelittene, stenket de blod på dem. Dette symboliserte tilgivelse og tildekking av deres synder. Men Jesaja profeterte at den kommende tjeneren ville stenke “mange nasjoner”. Så Jesaja så at denne tjeneren ville gi tilgivelse for ikke-jøder slik de prestene gjorde for de jødiske tilbederne. Dette er parallelt med profetien at Olivengrenen skulle være prest siden bare prester kunne stenke blod. Dette globale omfanget av “mange nasjoner” følger disse løftene som ble gitt til Abraham århundrer tidligere at ‘alle nasjoner’ ville bli velsignet gjennom ham.
Men da Jesaja stenket de mange nasjonene, forutså Jesaja selve ‘utseende’ og ‘formet’ av Tjeneren vansiret og skjemmet. Han lovet at en dag “vil nasjonene forstå”.
Tjeneren foraktet
1 Hvem trodde det budskap vi hørte? Og for hvem blev Herrens arm åpenbaret? 2 Han skjøt op som en kvist for hans åsyn og som et rotskudd av tørr jord; han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet, og vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunde ha vår lyst i ham. 3 Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann full av piner og vel kjent med sykdom; han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet.
Jesaja 53:1-3
Selv om tjeneren ville strødd over mange nasjoner, ville stenket han også være det “foraktet” og “avvist”, full av ‘lidelse’ og “kjent med smerte”.
Tjeneren gjennomboret
4 Sannelig, våre sykdommer har han tatt på sig, og våre piner har han båret; men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. 5 Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger; straffen lå på ham, forat vi skulde ha fred, og ved hans sår har vi fått lægedom.
Jesaja 53:4-5
Tjeneren ville ta “vår” smerte. “Gjennomboret” og “knust” i “straff” ville også være hans lodd. Denne straffen vil bringe oss (de av de mange nasjonene) ‘fred’ og helbredelse.
Sekulære og bibelske kilder fortell oss at for rundt 2000 år siden (men fortsatt 700+ år etter Jesaja) ble Jesus korsfestet. I den henrettelsen gjennomboret myndighetene ham bokstavelig talt med neglene til korsfestelsen.
Våre synder – på ham
6 Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei; men Herren lot våres alles misgjerninger ramme ham.
Jesaja 53:6
Bibelen definerer synd som “mangler det tiltenkte målet”. Som en bøyd pil går vi vår ‘egen vei’. Denne tjeneren vil bære den synden (urettferdigheten) som vi forårsaket.
Lammet til slaktet
7 Han blev mishandlet, enda han var elendig, og han oplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det; han oplot ikke sin munn.
Jesaja 53:7
Tjeneren vil være som et lam som går til ‘slakting’. Men han vil ikke protestere eller “åpne munnen”. Abraham hadde en ramme erstatter for sønnen sin og Abraham ofret rammen i stedet for Isak. Denne kommende tjeneren ville ha en lignende rolle som den væren.
‘Avskåret’ fra å leve
8 Ved trengsel og ved dom blev han rykket bort; men hvem tenkte i hans tid at når han blev utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham?
Jesaja 53:8
Tjeneren dør (‘avskåret’ fra ‘de levendes land’). Daniel brukte denne eksakte termen (‘avskåret’) ved å profetere det som ville skje med Kristus etter hans presentasjon som Messias. Jesaja forutsa her mer detaljert at ‘avskåret’ betydde ‘avskåret fra de levendes land’! Så, på det skjebnesvangre Langfredag Jesus døde, bokstavelig talt ‘avskåret fra de levendes land’. Dette skjedde like etter at han presenterte seg selv som Kristus i sitt triumferende inntoget.
Paradokset ved begravelsen hans
9 De gav ham hans grav blandt ugudelige, men hos en rik var han i sin død, fordi han ingen urett hadde gjort, og det ikke var svik i hans munn.
Jesaja 53:9
De henrettet Jesus som en forbryter (’tildelt en grav med de ugudelige’). Men evangeliene registrerer måten en rik mann, Josef av Arimatea, begravde Jesu legeme i sin egen grav på. Jesus oppfylte bokstavelig talt begge sider av paradokset. Selv om han ble ’tildelt en grav hos de ugudelige’, var han også ‘med de rike i sin død’.
Guds plan hele tiden
10 Men det behaget Herren å knuse ham, han slo ham med sykdom; når hans sjel bar frem skyldofferet, skulde han se avkom og leve lenge, og Herrens vilje skulde ha fremgang ved hans hånd.
Jesaja 53:10
Hele denne grusomme døden var ikke en forferdelig ulykke. Det var eksplisitt «Herrens vilje» å knuse ham.
Men hvorfor?
Jøder på Jesajas tid brakte lam for å ofre for sine synder, slik at de kunne få tilgivelse. Så her ville også «livet» til denne tjeneren også være et «syndoffer».
For hvem sin synd?
Tatt i betraktning at ‘mange nasjoner’ ville bli ‘stenket’ (se ovenfor), er det synden til folkene i ‘mange nasjoner’. De ‘alle’ som har ‘vendt seg bort’ og har ‘fart på avveie’. Jesaja snakker om deg og meg.
Liv etter døden
11 Fordi hans sjel har hatt møie, skal han se det[a] og mettes; derved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange, og deres misgjerninger skal han bære.
Jesaja 53:11
Selv om tjenerens prøvelse er fryktelig, endres tonen her til optimisme og triumf. Etter den forferdelige lidelsen beskrevet tidligere, vil denne tjeneren se “livets lys”.
Vil han komme tilbake til livet?!
Jesaja profeterte det tilsynelatende umulige 750 år før Jesus gjorde argumentet for sin oppstandelse overbevisende.
Og ved å “se livets lys” vil denne tjeneren “rettferdiggjøre” mange. Å ‘rettferdiggjøre’ er det samme som å gi ‘rettferdighet’. Gud hadde satt mønsteret ved tidligere å ‘kreditere rettferdighet’ til Abraham. På lignende måte vil denne tjeneren rettferdiggjøre, eller kreditere, rettferdighet til ‘mange’.
Arv blant de store
12 Derfor vil jeg gi ham de mange til del, og sterke skal han få til bytte, fordi han uttømte sin sjel[a] til døden og blev regnet blandt overtredere, han som dog bar manges synd, og han bad for overtrederne.
Jesaja 53:12
Jesus fra Nasaret er blant de mest innflytelsesrike, store menneskene i historien. Men, i motsetning til andre store menn i historien, ledet ikke Jesus en mektig hær eller erobret store landområder. Han skrev ikke en stor bok eller kom opp med en ny filosofi. Han samlet ikke en stor formue eller gjorde en strålende vitenskapelig oppdagelse eller teknologisk gjennombrudd. I motsetning til andre store menn i historien, gjorde Jesus sin arv gjennom sin korsfestelse og betydningen folk legger til hans død. Jesaja kunne ikke ha forutsett årsaken til den kommende tjeners verdensomspennende arven bedre enn han gjorde med denne konklusjonen.
Fingeravtrykk av Guds håndverk
Jesajas profeti om tjeneren peker direkte på korsfestelsen og oppstandelse av Jesus. Derfor sier noen kritikere at evangelieskribentene laget sin historie spesifikt for å ‘passe’ til denne tjener-passasjen. Men Jesajas konklusjon trosser også disse kritikerne. Konklusjonen er ikke en spådom om korsfestelsen og oppstandelsen som sådan, men om dens innvirkning mange år senere. Og hva spår Jesaja? Denne tjeneren vil dø som en kriminell, men en dag vil han være blant de ‘flott’. Evangelieskribentene kunne ikke få denne delen til å ‘passe’ til evangeliefortellingene. Evangeliene ble først skrevet noen tiår etter Jesu korsfestelse. På det tidspunktet var virkningen av Jesu død tvilsom.
I verdens øyne var Jesus bare den henrettede lederen av en forkastet kult da evangeliene ble skrevet. Vi, 2000 år senere, kan se virkningen av hans død. Vi kan forstå måten historiens påfølgende gang har gjort ham “stor” på. Med enkel menneskelig framsyning kunne ikke evangelieskribentene ha forutsett det.
Men 750 år før Jesus i det hele tatt levde forutså Jesaja det. Like måte, David gjorde noe veldig likt 1000 år før Jesus i Salme 22.
Den eneste forklaringen er at Gud åpenbarte det for ham. Bare Gud kunne tenkes å vite fremtiden så langt frem. At Jesaja skrev ned dette, og at det ble bevart, sammen med andre profetier om Jesus, utgjør bevis på at formålene som fremmes i Bibelen er hans. Den har fingeravtrykkene til det guddommelige håndverket over seg.