Kanskje den vanligste stereotypen folk lager om jøder, gjelder penger. Rykter, ville konspirasjonsteorier og baktalelse har feilaktig blitt rettet mot jøder side ved side med skumle assosiasjoner av rikdom og makt.
For eksempel, denne tegneserien som skildrer Lord Rothschild dukket opp på et forside fra det franske magasinet fra 1898 Le Rire. Den viser ham med djevelske hender, og et elendig ansikt som prøver å gripe hele verden. Le Rire publiserte dette i løpet av Dreyfuss-saken, en svært offentlig antisemittisk rettssak som rystet det franske samfunnet i et tiår.
Men det er liten tvil om at noen fremragende jøder har vist økonomisk kløkt. Vi trekker frem noen her.
De legendariske Rothschilds
Rothschilds var en jødisk familie som opererte som private bankfolk for regjeringer over hele Europa. De begynte under Napoleonskrigene (1803-1815). Med base i London hadde de familieforbindelser på tvers av europeiske hovedsteder. De tjente millioner i renter på statlige lån og verdipapirer fra mange europeiske nasjoner. Familien Rothschild investerte genialt overskuddet sitt i jernbaner og annen infrastruktur over det europeiske kontinentet etter hvert som den industrielle revolusjonen spredte seg.
Investeringsbankvirksomhet i Amerika
I mellomtiden, på den andre siden av Atlanterhavet, grunnla jødiske gründere amerikanske investeringsbanker som i dag dominerer global handel:
- Goldman Sachs (grunnlagt 1869 av Marcus Goldman),
- Lehman Brothers (grunnlagt 1847 av Henry Lehnam og kjøpt ut av Barclays),
- Bær Sterns (medstiftet i 1923 av Joseph Bær og kjøpt ut av JP Morgan Chase),
- Salomon brødre (grunnlagt av etterkommere av Haym Solomon og kjøpt ut av Citigroup)
Disse ble alle grunnlagt av gründerjøder med evne til finans og investeringer.
George Soros
I dag George Soros (1930 – ) bærer samme rykte. Han ble født inn i en jødisk familie i Ungarn og flyttet til USA, og startet sitt eget hedgefond for investeringer i 1969. Wikipedia rapporterer sin nettoformue som 9 milliarder dollar – etter å ha gitt bort 32 milliarder dollar. Han er mest kjent for å satse mot Bank of England i 1992. Dette brakte britiske pund sterling på kne, og tjente ham milliarder i prosessen.
Sentralbankfolk
Jøder har en fremtredende tilknytning til den amerikanske sentralbanken. Fed er den mektigste sentralbanken i verden. Det påvirker det økonomiske levebrødet i dag for alle på planeten. Den ble til i 1913, hovedsakelig gjennom arbeidet til jødisk-tyske immigranter Paul Warburg. De tre siste styrelederne i den amerikanske sentralbanken, Alan Greenspan (1987-2006) Ben Bernanke (2006-2014) og Janet Yellen (2014-2018) er jødiske.
Federalreserve, PD-USGov-BBG, fra Wikimedia Commons
På en per innbygger-basis har jøder en tendens til å vise en ivrig entreprenørånd med en økonomisk interesse som har brakt mange inn i høyprofilerte økonomiske roller. Men det er ikke noe skummelt eller en global konspirasjon bak dette som noen har antydet.
Mange skjønner det ikke, men historiens mest kjente jøde, Jesus fra Nasaret, underviste og levde også som investor. Imidlertid brukte han ikke-tradisjonelle beregninger i investeringsutsiktene sine. Vi ser her på investeringsfilosofien til dette representant for Israel.
Jesus som investor
Bruker en tilstrekkelig lang investeringer tidshorisont er nøkkelen til investor og bankers suksess. De må også vurdere låntakernes evne til å betale tilbake lån. Jesus, like begavet som sine jødiske brødre undersøkt ovenfor i økonomisk tenkning, brukte en helt annen investeringer tidshorisont enn de gjorde. Dette endret hans risiko / belønning økonomisk tenkning, radikalt endret det fra vår.
Jesus oppsummerte sitt overordnede syn på investeringsrisiko/belønning med dette.
19 Samle eder ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler; 20 men samle eder skatter i himmelen, hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor tyver ikke bryter inn og stjeler! 21 For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.
Matteus 6:19-21
Jesu syn på risiko/belønning
Si det du vil om virkeligheten til hans langsiktige perspektiv på ‘skatter i himmelen’, sin verdsettelse av ‘skatter på jorden’ er smart. Den Rothschild familien har mistet den økonomiske makten de hadde for 150 år siden. De europeiske krigene, rikdommen konfiskert av nazister fra jøder, og nasjonaliseringen av europeiske industrier reduserte Rothschilds familierikdom i stor grad. De fleste av de amerikanske bankene som ble spurt ovenfor, gikk konkurs eller overtakelse av andre banker. De opererer ikke lenger. Jesu vurdering av at opparbeidede verdier på jorden korroderer, har blitt demonstrert gang på gang. Vi gjenkjenner det ikke alltid fordi vår tidshorisont er kort. Men han brukte en tidshorisont som strekker seg langt ut.
Jesu investeringstidshorisont
Jesu investeringstidshorisont var enestående lang. Dermed så han på verdi fra evighetens perspektiv i Guds rike. Å se verdien fra hans perspektiv tillot en annen rik jødisk investor å vurdere verdien annerledes. Evangeliet skriver det slik:
19 Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen. 2 Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann. 3 Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst. 4 Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi.
5 Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus. 6 Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede.
7 Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann!
8 Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen.
9 Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn; 10 for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
Lukas 19:1-10
Randers kunstmuseum, PD-US-utløpt, fra Wikimedia Commons
Tjener eller mester penger?
Løftet fra Sakkeus om å donere sine eiendeler til trengende og å promotere den første noensinne ‘Sannhet og forsoning‘ prosjekt betyr ikke at det er feil å eie midlertidige jordiske eiendeler. Snarere som Jesus sa et annet sted:
Lippo Memmi, PD-US-utløpt, fra Wikimedia Commons
24 Ingen kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde sig til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon.
Matteus 6:24
Vi tror vanligvis at pengene tjener oss, men vår natur er slik at vi i stedet lett ender opp med å tjene penger. Da blir det umulig å verdsette eiendeler, livet og sjelen vår (psyke) i evighetens tidshorisont.
Jesus hadde et unikt økonomisk perspektiv angående Guds rike. Derfor, rett etter å ha snakket med Sakkeus, lærte Jesus denne økonomiske leksjonen.
Historien om de ti pund
11 Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulde komme til syne. 12 Han sa da: En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen. 13 Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen.
14 Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn avsted efter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss.
15 Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet.
16 Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund.
17 Og han sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer.
18 Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund.
19 Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer!
20 Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørklæ; 21 for jeg fryktet for dig, fordi du er en streng mann; du tar op det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.
22 Han sier til ham: Efter din egen munn dømmer jeg dig, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar op det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde; 23 hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter.
24 Og han sa til dem som stod ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund!
25 – De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! –
26 Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
Lukas 19:11-26
Eiere? Eller rett og slett ledere?
Uten å trekke ut all meningen fra denne historien er noen få observasjoner lærerike:
- Minene, gjennom hele historien, tilhører alltid adelsmannen. Han lånte dem ut til tjenerne, på jakt etter avkastning på investeringen. Tjenerne administrerte minene, men eide dem aldri.
- Jesus representerer seg selv som adelsmannen i denne historien. Han plasserer oss som tjenere. Vi har blitt betrodd “pund”, som representerer eiendeler, verdier, muligheter og våre naturlige talenter. Han forventet at tjenerne skulle gi en god avkastning som enhver finansforvalter ville gjort for sine investeringskunder.
Til syvende og sist eier vi ingenting
Vi går gjennom livet og tenker at våre naturlige talenter og muligheter er våre, men i virkeligheten er de ikke våre, de har blitt lånt ut til oss. Jesus bruker denne historien på en klok måte for å minne oss på at vi ikke eier våre liv, helse, muligheter og til og med vår fremtid. Vi må innrømme at dette er sant fordi vi ikke kan beholde dem. Til slutt må vi gi dem alle opp. Jesus minner oss om at disse har blitt lånt ut til oss midlertidig.
Til slutt, som enhver god investor, forklarer Jesus at de som har gitt avkastning på investeringen vil få alt tilbake til seg med muligheter for ytterligere investeringer. Hans rike vil gi dem mer enn de kunne ha forestilt seg.
Vi forbinder vanligvis ikke Jesus med skarpsindig økonomisk tenkning, slik vi gjør med hans jødiske brødre, men han holdt en målrettet oppmerksomhet på å investere. Han inviterer oss til å saminvestere i investeringen sin, som ikke kan tapes, stjeles eller ødelegges. Det er bare det at han, som andre jødiske finansvisjonærer, så lenger enn vi kan. Han så så langt som etableringen av Hans rike. I den forstand viste han seg ikke å være en flokkinvestor (ser til andre for å se hva de skal investere i), men en kløkt kontrær investor som så oppnåelig verdi som andre ikke kunne se.
Jesu investeringspris
Vi kan tenke på hans rike som eterisk, immateriell eller uvirkelig. Men overbevist om realiteten til denne investeringsavkastningen gikk han over alle andre investeringer. Han la all egenkapitalen inn i det. Nathan Rothschild sa om sin investeringsfilosofi:
“Tiden for å kjøpe er når det er blod i gatene.”
Rothschild mente at vi burde investere når andre får panikk og selger. Da får vi investeringen vår til en god pris. Vi ser måten Jesus investerte i Riket med denne maksimen på når sin gode venn dør.