Å få rettferdighet – Abrahams eksempel

Vi så tidligere at Abraham oppnådde rettferdighet ganske enkelt ved å tro det . Den så viktige setningen sier det slik:

⁶ Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.

1 Mosebok 15:6

Tro handler ikke om Guds eksistens

Tenk på betydningen av “tro”. Mange synes at “tro” betyr å tro at Gud finnes. Vi tror at Gud bare vil at vi skal tro at Han er der. Men Bibelen sier det annerledes. Det står,

¹⁹ Du tror at Gud er én; du gjør vel; djevlene tror det også og skjelver.

Jakobs 2:19

Her bruker Bibelen sarkasme for å si at i å bare tro at Gud eksisterer gjør oss ikke bedre enn Djevelen. Det er sant at Abraham trodde på Guds eksistens, men det er ikke poenget med hans rettferdighet. Gud hadde lovet Abraham at han skulle gi ham en sønn. Det var det løfte om at Abraham måtte velge å tro eller ikke. Han måtte ta dette valget selv mens han var i 80-årene og kona var i 70-årene. Han stolte på at Gud på en eller annen måte ville oppfylle det løftet til ham. Tro betyr i denne beretningen stole på. Abraham valgte å stole på Gud for en sønn.

Da Abraham valgte å tro det løfte om en sønn, så ga Gud ham også – ‘krediterte’ ham – rettferdighet. Til slutt fikk Abraham både det oppfylte løftet (en sønn som en stor nasjon kom fra) og også rettferdighet.

Rettferdighet – ikke av fortjeneste eller innsats

Abraham ‘tjente’ ikke rettferdighet. Gud ‘kreditert‘ det til ham. Hva er forskjellen? Hvis du tjener noe, jobber du for det – du fortjener det. Det er som å få lønn for jobben du gjør. Men når noe krediteres deg, blir det gitt til deg. Du tjener eller fortjener det ikke, men du trenger å motta det.

Vi tror at det å gjøre flere gode ting enn dårlige ting, å gjøre gode gjerninger eller oppfylle forpliktelser gjør at vi kan fortjene rettferdighet. Abraham beviser at denne ideen er falsk. Han prøvde ikke å gjøre seg fortjent til rettferdighet. Han valgte ganske enkelt å tro på løftet som ble gitt ham, og da ble rettferdighet gitt til ham også.

Abrahams tro: Han satset livet på det

Å velge å tro på dette løftet for en sønn var enkelt, men det var ikke lett. Når han ble først lovet en “Stor Nasjon” var han 75 år gammel og han hadde forlatt hjemlandet og reist til Kanaan. Nesten ti år hadde nå gått og Abraham og Sara hadde fortsatt ikke et barn – enn si en nasjon!

“Hvorfor har ikke Gud allerede gitt oss en sønn om han kunne ha gjort det”?, ville han ha lurt på. 

Abraham trodde på løftet om en sønn fordi han stolte på Gud. Det gjorde han selv om han ikke forsto alt om løftet. Han fikk heller ikke besvart alle spørsmålene sine.

Å tro på løftet krevde aktiv venting. Hele livet hans ble avbrutt mens han bodde i telt og ventet på løftet. Det hadde vært mye lettere å komme med unnskyldninger og reise hjem til Mesopotamia (dagens Irak). Broren og familien hans bodde der fortsatt. Livet var behagelig der.

Hans tillit til løftet ble prioritert over vanlige mål i livet – sikkerhet, komfort og velvære. Han kunne ha vantro på løftet mens han fortsatt trodde på Guds eksistens. Han kunne ha gitt opp løftet og fortsatt med religiøse aktiviteter og gode gjerninger. Da ville han ha opprettholdt sin religion, men ikke blitt “kreditert” rettferdighet.

Vårt eksempel

Resten av Bibelen behandler Abraham som et eksempel for oss. Abrahams tro på løftet fra Gud, og æren for rettferdighet, er en mønster for oss. Bibelen har andre løfter som Gud gir oss alle. Vi må også velge om vi vil stole på dem.

Her er et eksempel på et slikt løfte.

¹² Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn;

¹³ og de er født ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.

Johannes 1:12-13

I dag vet vi at løftet til Abraham gikk i oppfyllelse. Det er ubestridelig at det jødiske folk i dag eksisterer som den nasjonen som kom fra Abraham. Men i likhet med Abraham står vi overfor et løfte i dag som virker usannsynlig og reiser noen spørsmål. I likhet med Abraham må vi velge å stole på dette løftet – eller ikke.

Hvem betaler for rettferdighet?

Abraham viste at Gud gir rettferdighet som en gave. Når du får en gave betaler du ikke for den – ellers er det ikke en gave. Giveren av gaven er den som betaler. Gud, som gir rettferdighet, vil måtte betale for rettferdighet. Hvordan vil Han gjøre det? Vi ser i vår neste artikkel.