Julen utmerkes som en primær global festival, feiret av nasjoner rundt om i verden. Julefeiringen er full av musikk, mat, dekorasjoner og gaver – mens den nøyaktige måten å feire på varierer fra nasjon til nasjon. Men i sin historiske kjerne feirer julen fødselen til en fattig jødisk gutt født for drøyt 2000 år siden.
Julens unike essens blir ironisk når vi innser at det ene folket som går utenom julefeiringen er jødisk; selve folket som denne jødiske gutten ble født fra, som fødte tradisjonen. Denne intrigen alene gjør julehistorien verdt å utforske, og det er det vi skal gjøre her.
Den jødiske fødselshistorien: Bedre enn julenissen
Nesten alle karakterene som utgjør dramaet rundt denne guttens fødsel var jødiske. En av de to historikerne som har dokumentert historien var også jødisk.
Intrigen, spenningen og feiringen rundt fødselen til denne jødiske babyen, spilt inn av en jødisk levitt, maler de senere juletilleggene som julenissen, Nordpolen og nissene i julenissens verksted, bleke i sammenligning.
Levi, også kjent som Matthew, ville at vi skulle vite med sikkerhet at gutten han skrev om var jødisk. Så han begynte sin beretning med denne setningen – den første setningen i hans evangelium og i Det Nye Testamente.
1 Jesu Kristi, Davids sønns, Abrahams sønns ættetavle:
Matteus 1:1
Ikke bare var han en sønn av Abraham, slik alle jøder er, men han var også en etterkommer av den berømte kong David! Hvilket annet tema kan fremkalle større forventninger? Absolutt ikke julenissen.
Jesu fødsel fortalt
Hva var omstendighetene rundt Jesu fødsel? Matthew forteller oss i slående detaljer.
18 Men med Jesu Kristi fødsel gikk det således til: Da hans mor Maria var trolovet med Josef, viste det sig, før de var kommet sammen, at hun var fruktsommelig ved den Hellige Ånd. 19 Men Josef, hennes mann, som var rettferdig og ikke vilde føre skam over henne, vilde skille sig fra henne i stillhet.
20 Mens han nu grundet på dette, se, da åpenbarte Herrens engel sig for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! frykt ikke for å ta din hustru Maria til dig! for det som er avlet i henne, er av den Hellige Ånd; 21 og hun skal føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder.
22 Men alt dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt av Herren ved profeten, som sier: 23 Se, en jomfru skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og han skal kalles Immanuel, det er utlagt: Gud med oss.
24 Da nu Josef var våknet op av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og tok sin hustru til sig. 25 Og han holdt sig ikke til henne før hun hadde født sin sønn, og han kalte ham Jesus.
Matthew 1:18-25
Jomfrufødselen
Matteus bringer oss raskt inn i dyp kontrovers, for han forteller oss med sikkerhet at Maria var jomfru da hun fødte. Lukas, en annen evangelieskribent, gir ytterligere detaljer om begivenheten.
26 Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret, 27 til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria. 28 Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!
29 Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen. 30 Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud; 31 og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus. 32 Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, 33 og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. 34 Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann? 35 Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.
Lukas 1:26-35
Overraskende nok, rabbinsk Jødiske kilder avslører deres tro på jomfrufødselen. Temaet for Jomfrufødselen går så langt tilbake som Adam og Eva, dens mirakuløse natur varslet i Isaks fødsel.
Lukas’ detaljer om Jesu fødsel
Lukas fortsetter hendelsene ved Jesu fødsel:
2 Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall. 2 Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. 3 Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by.
4 Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, 5 for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig. 6 Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde. 7 Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.
Hyrder ved Jesu fødsel
8 Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. 9 Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet. 10 Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket! 11 Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad. 12 Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe.
13 Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa:
14 Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!
15 Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss!
16 Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben; 17 og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn. 18 Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene; 19 men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte. 20 Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem.
Lukas 2:1-20
Vismennene besøker Betlehem
Vismennenes besøk er vanligvis inkludert i fødselshistorien. Matthew skriver:
2 Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes’ dager, se, da kom nogen vismenn fra Østerland til Jerusalem og sa: 2 Hvor er den jødenes konge som nu er født? Vi har sett hans stjerne i Østen og er kommet for å tilbede ham.
3 Men da kong Herodes hørte det, blev han forferdet, og hele Jerusalem med ham. 4 Og han sammenkalte alle yppersteprestene og de skriftlærde blandt folket og spurte dem hvor Messias skulde fødes. 5 De sa til ham: I Betlehem i Judea; for så er skrevet ved profeten:
6 Og du Betlehem i Juda land, du er ingenlunde den ringeste blandt høvdingene i Juda; for fra dig skal utgå en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel.
7 Da kalte Herodes hemmelig vismennene til sig og spurte dem nøie om tiden da stjernen hadde vist sig; 8 og han sendte dem til Betlehem og sa: Gå og spør nøie om barnet; og når I har funnet det, da si mig til, forat også jeg kan komme og tilbede det!
Vismennene finner Jesusbarnet
9 Da de hadde hørt kongens ord, drog de avsted; og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem, inntil den kom og blev stående over det sted hvor barnet var. 10 Og da de så stjernen, blev de over all måte glade. 11 Og de gikk inn i huset og så barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilbad det, og oplot sine gjemmer og bar frem gaver til det: gull og røkelse og myrra.
Matteus 2:1-11
De ikke-jødiske magiene kommer langveisfra for å møte ‘jødenes konge’. I mellomtiden blir det regjerende jødiske etablissementet, ledet av Herodes den store, ‘forstyrret’ av nyhetene om fødselen til deres konge. Dette forutser et mønster som har vært intakt de siste 2000 årene.
Jesu komme gjennom en jødisk linse
Faktisk fortsetter Jesu fødselsberetning for julen fortellingen som skildrer ham som den arketypiske jøden som ville velsigne alle folkeslag – inkludert meg og deg. To tusen år før, som begynte med historien om Abraham (ved 2000 fvt), hadde Gud lovet
3 Og jeg vil velsigne dem som velsigner dig, og den som forbanner dig, vil jeg forbanne; og i dig skal alle jordens slekter velsignes
1 Mosebok 12:3
Det satte Abraham på en pilegrimsreise til det forjettede land på sin alderdom. Derimot, mange år fulgte før sønnen hans Isak ble født. Isaacs fødsel i løpet av Abrahams hundre år var like mirakuløst som Jesu jomfrufødsel. Jesu fødsel speiler Isaks for å understreke denne arketypen jødiske rolle.
Gjentatt gjennom jødiske profeter
Håpet om en fremtidig velsignelse for alle folkeslag tok en avgjørende vending århundrer senere da Gud, gjennom profeten Jesaja (700 f.Kr.), oppfordret alle nasjoner til:
49 Hør på mig, I øer, og gi akt, I folk fra det fjerne! Herren har kalt mig fra mors liv av, han har nevnt mitt navn fra min mors skjød.
Esaias 49:1
Gud introduserte sin kommende ‘tjener’ som Israel, arketypen eller legemliggjørelsen av den jødiske nasjonen.
3 Og han sa til mig: Du er min tjener, du er Israel, på hvem jeg vil åpenbare min herlighet.
Esaias 49:3
For å bringe denne velsignelsen over alle nasjoner (hedninger)
6 han sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake; så vil jeg da gjøre dig til hedningenes lys, forat min frelse må nå til jordens ende.
Esaias 49:6
Men samtidig ville denne tjeneren forbli merkelig avskyelig for sin egen nasjon.
7 Så sier Herren, Israels gjenløser, Israels Hellige, til ham som er foraktet av hver sjel, til ham som vekker folks avsky, til ham som er herskeres tjener: Konger skal se det og reise sig, fyrster skal se det og kaste sig ned, for Herrens skyld, som er trofast, for Israels Helliges skyld, som utvalgte dig.
Esaias 49:7
Julen avslører den doble oppfyllelsen av denne ‘velsignelsen’ når nasjoner over hele verden feirer jul mens Jesu eget folk ikke anerkjenner ham.
Dessuten forstår mange av oss i nasjonene ikke lenger betydningen av Jesus eller sin misjon. Vi husker ham kanskje i julen, men ellers forblir han ganske enkelt en kulturell rest fra den europeiske før-vitenskapelige epoken.
Utforske Jesus gjennom sin jødiske linse
Kanskje er en del av problemet knyttet til nasjonene innenfor kristenheten som ikke lenger oppfatter Jesus fra et jødisk perspektiv. Da Matteus og Lukas begynte beretningen om hans fødsel, fortsatte de fire evangeliene i denne helt jødiske fremstillingen av Jesus.
Ved å gjøre det, foreslår evangeliene en dristig hypotese om at Jesus legemliggjør hele nasjonen Israel. Fra deres perspektiv er Jesus arketypen, mesteroppskriften, oppfyllelsen eller fullføringen av Israel.
Men kan denne hypotesen finne støtte?
Hvilken forskjell gjør det for oss?
Å utforske Jesus gjennom denne jødiske linsen gjør hans person og misjon levende, ekte og personlig relevant, snarere enn bleknet og fjernt som det ser ut til å være for mange av oss. Jesus skiller seg ut i sammenheng med en guddommelig plan. Vi kan dermed engasjere oss med ham på en måte som gjør ham stor og livaktig slik han var for sine samtidige – slik at vi kan forstå det hans lovede ‘velsignelse’ og ‘lys for nasjonene’ betyr.
Så vi fortsetter å utforske Jesus gjennom denne jødiske linsen. Vi anmelder koblingen mellom hans fødsel og den første israelitten – Isak, som antyder Jesu rolle med sin nasjon. Så fortsetter vi med hans barndomsflukt for å overleve, illustrert i historien om Anne Frank, videre fremme sin rolle for å velsigne alle mennesker.