Levende vann ved Dødehavet

Det bibelske landet Israel strekker seg over verdens største luftspeiling, og gir en illusjon av liv der det ikke er noe. Dette har tvunget innbyggerne hennes til å lede ut i menneskets søken etter det uunnværlige og livgivende stoffet – vann. Det gir også et opplysende bakteppe for noen av visdommen, villeste håp og ekstravagante løfter i Bibelen. Disse løftene strekker seg til deg og tilbyr et liv levd med tilfredshet. Men for å få et glimt av dette, må vi se det de som bor der har måttet lære å gjøre på grunn av det.

Det unike Dødehavet

Dødehavet er det mest fremtredende geografiske trekk i Israels land. Den ligger på jordens laveste høyde, 431 m under havoverflaten midt i en ørken. Å ha et så vakkert og stort vann i midten av et tørt land ser ut til å være mest heldig for de omkringliggende innbyggerne. Med 35 % saltinnhold er det imidlertid den største permanenten hypersalin innsjø i verden. Derfor holder den ikke liv – derav navnet Dødehavet. Du kan ikke drikke dette vannet. Selv å få noen i øynene og på åpne sår forårsaker ekstrem irritasjon.

Bibelen nevner først Dødehavet i beretninger om Abraham for rundt 4000 år siden. Dødehavet har gitt bakteppet til alle påfølgende forfattere, konger og profeter gjennom bibelhistorien, bare noen få kilometer fra Jerusalem. Disse forfatterne brukte vann, en nødvendighet på liv eller død i den regionen, for å illustrere sannheter om oss selv. De brukte vann som tema for å gi oss løfter.

Jeremiah diagnostiserer vår tørst

Jeremia levde på slutten av den periode av konger (600 f.Kr.), da korrupsjon og ondskap utvidet seg gjennom det israelske samfunnet. Han fordømte deres ondskap, de samme som også er vanlige i dag i våre samfunn. Men Jeremia begynte sitt budskap med dette.

¹³ For to onde ting har mitt folk gjort: Mig har de forlatt, kilden med det levende vann, og hugget sig ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.

Jeremias 2:13

Jeremia brukte vann som en metafor for å hjelpe dem å forstå synd bedre. Han erklærte at de var som tørste mennesker som søkte etter vann. Det var ikke noe galt med å være tørst. Men de trengte å drikke godt vann. Gud selv var det gode levende vann som kunne slukke deres tørst. Men i stedet for å komme til ham for å slukke sin tørst, stolte israelittene på andre kilder, lekkende kilder, for å drikke fra. Men deres ødelagte sisterne ville ikke holde vann på lang sikt og ville dermed gjøre dem enda tørste.

Med andre ord, deres synd, i alle dens mange former, kan oppsummeres som å vende seg til andre ting bortsett fra Gud for å tilfredsstille deres tørst. Men disse andre tingene ville ikke være i stand til å slukke tørsten deres, akkurat som et utett glass ikke kan stole på for å gi kontinuerlig forfriskning. De israelittene forble imidlertid tørste. De ble stående med bare de ødelagte sisternene deres – dvs. alle problemene og vanskelighetene forårsaket av deres synder. Salomo, den rikeste og mest suksessrike personen i hele historien, detaljerte, på mesterlige måter, jakten han tok på seg for å slukke sin tørst.

Tørste mennesker i et hav av dårlige vannkilder

Dette gjelder nok også oss i dag i vår tidsalder av rikdom, underholdning, selvoppfyllelse og nytelse. Det moderne samfunnet er det desidert rikeste, best utdannet, mest-reiste, underholdt, lykkedrevet og teknologisk avansert i alle aldre. Vi henvender oss lett til disse og andre ting i vår tidsalder: pornografi, ulovlige forhold, narkotika, alkohol, grådighet, penger, sinne, sjalusi. Vi håper at kanskje disse vil tilfredsstille vår tørst. Men ettersom Dødehavet er en luftspeiling, som bare inneholder steril død, selv om den ser ut som ferskvann langveisfra, er disse også luftspeilinger. De kan ikke slukke tørsten på en varig måte og vil bare resultere i døden.

Jeremias advarsel og Salomos krøniker burde provosere oss til å stille noen ærlige spørsmål selv.

• Hvorfor i vår moderne tid med så mye, sliter vi med depresjon, selvmord, fedme, skilsmisse, sjalusi, misunnelse, hat og pornografi?
• Hvilke ‘sisterner’ bruker du for å tilfredsstille tørsten din? Holder de “vann”?
• Tror du at du noen gang vil få nok til å tilfredsstille tørsten din? Om Salomos tørst kunne ikke slukkes med alt han fikk, hvordan vil du?

Jesus underviste om de samme spørsmålene, og lovet å slukke vår tørst. Det gjorde han hevder å representere Israel, med vår konklusjon her.. Hans løfte om vann skiller seg ut spesielt når vi legger merke til at nasjonen Israel leder verden innen vannteknologi. De to israelene tilbyr vann, om enn av forskjellig slag, til en tørst verden.

Israel tilbyr stort vann til verden

På grunn av deres tørre forhold, israelere har måttet bli verdensledende innen vannteknologi, avgjørende for deres nasjonale overlevelse. De har utviklet og bygget industriell skala og verdensledende, omvendt osmose vannavsaltningsanlegg som konverterer sjøvann til drikkevann. Denne teknologien er energieffektiv og rimeligere enn andre avsaltingsmetoder, som fordamper vann. Israel har fem slike avsaltingsanlegg som gir det så mye drikkevann at det nå kan fylle opp Genesaretsjøen med drikkevann. Land over hele Midtøsten signerer avtaler med Israel slik at denne vannteknologien kan utvikles for dem.

En annen Israelsk teknologi kan generere drikkevann fra fuktighet i luften. Begynt med å hjelpe militære med å levere drikkevann til tropper, har teknologien blitt utvidet for å slukke den “globale tørsten”. Bilprodusenten Ford har nylig lagt til denne teknologien til noen av sine slik at du kan ta en drink mens du kjører. SodaStream som selger C02-patroner med sett for å karbonisere drikkevannet ditt, har en global distribusjon som lar deg “bruse deg til kullsyrevann”.

Virkelig dette tørre landet med sitt Dødehavet har blitt verdens fremste leder for å slukke tørsten til de verden.

Israel tilbyr levende vann til verden

Da er det fascinerende det andre Israel, Jesus, tilbyr også vann – levende vann – til verden. Med de bakteppe av Jeremias diagnose av vår tørst, tenk på denne samtalen som er nedtegnet i evangeliet.

Jesus snakker med en samaritansk kvinne

Da nu Herren fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes ² dog var det ikke Jesus selv som døpte, men hans disipler ³ da forlot han Judea og drog atter bort til Galilea.

⁴ Han måtte da reise gjennem Samaria. ⁵ Så kom han til en by i Samaria, som heter Sykar, nær ved det stykke land som Jakob gav sin sønn Josef; ⁶ og der var Jakobs brønn. Jesus, som var trett av reisen, satt nu der ved brønnen; det var omkring den sjette time.

⁷ En kvinne fra Samaria kommer for å dra op vann. Jesus sier til henne: Gi mig å drikke! ⁸ Hans disipler var gått bort til byen for å kjøpe mat.

⁹ Den samaritanske kvinne sier da til ham: Hvorledes kan du som er jøde, be mig, en samaritansk kvinne, om å få drikke? – for jøder har ikke samkvem med samaritaner.

¹⁰ Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til dig: Gi mig å drikke! da hadde du bedt ham, og han hadde gitt dig levende vann.

¹¹ Kvinnen sier til ham: Herre! du har jo ikke noget å dra op vann med, og brønnen er dyp; hvor har du da det levende vann fra? ¹² Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, han og hans sønner og hans fe?

¹³ Jesus svarte og sa til henne: Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen; ¹⁴ men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv.

¹⁵ Kvinnen sier til ham: Herre! gi mig dette vann, så jeg kan slippe å tørste og å gå hit for å dra op vann!

¹⁶ Han sier til henne: Gå avsted, kall på din mann, og kom så hit!

¹⁷ Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann;

¹⁸ for du har hatt fem menn, og den du nu har, er ikke din mann. Der talte du sant.

¹⁹ Kvinnen sier til ham: Herre! jeg ser at du er en profet. ²⁰ Våre fedre tilbad på dette fjell, og I sier at i Jerusalem er det sted hvor en skal tilbede.

²¹ Jesus sier til henne: Tro mig, kvinne! den time kommer da I hverken skal tilbede Faderen på dette fjell eller i Jerusalem. ²² I tilbeder det I ikke kjenner, vi tilbeder det vi kjenner; for frelsen kommer fra jødene; ²³ men den time kommer, og er nu, da de sanne tilbedere skal tilbede Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha. ²⁴ Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet.

²⁵ Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer, det er utlagt: Kristus; når han kommer, skal han forkynne oss alt.

²⁶ Jesus sier til henne: Det er mig, jeg som taler med dig!

²⁷ Og i det samme kom hans disipler, og de undret sig over at han talte med en kvinne; dog sa ingen: Hvad vil du henne, eller: hvorfor taler du med henne?

²⁸ Kvinnen lot da sin vannkrukke stå og gikk bort til byen og sa til folket der: ²⁹ Kom og se en mann som har sagt mig alt jeg har gjort! Han skulde vel ikke være Messias? ³⁰ De gikk ut av byen og var på veien til ham.

³¹ Imens bad disiplene ham og sa: Rabbi, et!

³² Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som I ikke vet om.

³³ Disiplene sa da til hverandre: Skulde nogen ha båret mat til ham?

³⁴ Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt mig, og å fullføre hans gjerning. ³⁵ Sier ikke I at det ennu er fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier eder: Løft eders øine og se markene, de er alt hvite til høsten! ³⁶ Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, forat både den som sår og den som høster, kan glede sig sammen; ³⁷ for her er det et sant ord at en sår og en annen høster. ³⁸ Jeg har utsendt eder for å høste det som ikke I har arbeidet med; andre har arbeidet, og I er kommet inn i deres arbeid.

³⁹ Men mange av samaritanene fra den by trodde på ham for kvinnens ords skyld, da hun vidnet: Han har sagt mig alt jeg har gjort. ⁴⁰ Da nu samaritanene kom til ham, bad de ham bli hos dem; og han blev der to dager. ⁴¹ Og mange flere trodde for hans ords skyld,

⁴² og de sa til kvinnen: Nu tror vi ikke lenger for din tales skyld; for vi har selv hørt, og vi vet nu at han sannelig er verdens frelser.

Johannes 4:1-42

Jesus ba henne om en drink av to grunner. Først var han tørst. Men han visste også at hun var tørst i henhold til Jeremiahs diagnose. Hun trodde hun kunne tilfredsstille denne tørsten gjennom forhold til menn. Så hun hadde hatt flere ektemenn og var sammen med mannen sin. Derfor så hennes naboer på henne som umoralsk. Dette forklarer grunnen hun hadde gått alene for å hente vann ved middagstid. Landsbykvinnene ville ikke ha henne med da de gikk til brønnen i morgenkjølingen hadde fremmedgjort seg fra de andre landsbykvinnene.

Etter Jeremias ledetråd brukte Jesus tørsten som et tema slik at hun kunne innse at hun hadde en dyp tørst i livet sitt – en tørst som blir slukket. Han erklærte til henne (og oss) at bare han til slutt kunne slukke hennes indre tørst.

Å tro – Bekjenne i sannhet

Men Jesu tilbud om «levende vann» kastet henne ut i en krise. Da Jesus ba henne hente mannen hennes, provoserte han henne målrettet til å gjenkjenne og innrømme den ødelagte sisternen hennes. Han presset henne til å innrømme det. Dette unngår vi for enhver pris! Vi foretrekker å skjule våre synder, i håp om at ingen vil se. Eller vi rasjonaliserer, kommer med unnskyldninger for våre synder, men hvis vi ønsker å oppleve det levende vannet, må vi være ærlige og innrømme våre “knuste sisterne” fordi evangeliet lover at:

¹⁹ Så fatt da et annet sinn og vend om, forat eders synder må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn,

Apostlenes-gjerninge 3:19

Av denne grunn fortalte Jesus den samaritanske kvinnen at:

²⁴ Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet.

Johannes 4:24

Med “sannhet” mente han å være sannferdig om oss selv, ikke prøve å skjule eller unnskylde oss feil. De herlige nyhetene er at Gud ‘søker’ og ikke vil avvise noen som kommer med denne åpne ærligheten – uansett det de har drukket.

Distraksjonen av religiøse argumenter

Men dette krever en ærlig sårbarhet. Å endre emnet fra oss selv til en religiøs tvist skaper perfekt dekke for å skjule. Verden har alltid mange pågående religiøse tvister. In den dagen var det en religiøs uenighet mellom samaritanene og jødene om det rette stedet for tilbedelse. Ved å vende samtalen til denne religiøse konflikten, håpet hun å avlede oppmerksomheten bort fra den lekkende sisternen. Hun kunne nå gjemme seg her sårbarhet bak religion.

Hvor enkelt og naturlig vi gjør det samme – spesielt hvis vi har en religiøs tilhørighet. Så kan vi bedømme måten andre tar feil på eller måten vi har rett på. Vi kan ignorere vårt behov for å være ærlige om vår tørst.

Jesus fulgte ikke med inn i denne striden med henne. Han insisterte på at hennes ærlighet om seg selv i tilbedelse var det som betydde noe. Hun kunne komme for Gud hvor som helst (siden Han er Ånd). Men hun trengte ærlig selvrealisering før hun kunne motta hans ‘levende vann’.

Avgjørelsen vi alle må ta

Så hun hadde en viktig beslutning å ta. Hun kunne fortsette å gjemme seg bak en religiøs tvist eller kanskje bare forlate ham. Men hun valgte til slutt å innrømme tørsten sin – å tilstå. Hun gjemte seg ikke lenger. Ved å gjøre dette ble hun en ‘troende’. Hun hadde utført religiøse seremonier før, men nå ble hun – og de i landsbyen hennes – “troende”.

Å bli en troende er ikke bare mentalt å være enig med korrekt religiøs doktrine – viktig selv om det er. Det handler om å tro at hans løfte om barmhjertighet kan stoles på, og derfor bør du ikke lenger dekke til synd. Dette er det Abraham hadde modellert for oss for så lenge siden – han stolte på et løfte.

Sårbare spørsmål å stille seg selv

Unnskylder eller skjuler du tørsten din? Skjuler du det med hengiven religiøs praksis eller religiøs strid? Eller tilstår du? Hva hindrer deg i å bekjenne før vår skaper de ødelagte sisternene forårsaker skyldfølelse og skam?

Kvinnens ærlige åpenhet for sitt behov førte til sin forståelse av Jesus som ‘Messias’. Etter at han hadde oppholdt seg i to dager forsto landsbyboerne ham som ‘verdens frelser‘. De innså at Jesus, som ga dem levende vann, må også være Herren Gud, fordi det var skrevet:

¹³ Herre, du Israels håp! Alle de som forlater dig, skal bli til skamme; de som viker fra dig, skal skrives i støvet; for de har forlatt kilden med det levende vann, Herren.

Jeremias 17:13

Etterskrift – Dødehavet vil komme til liv

Jesus lover å slukke vår indre tørst med levende vann i dag. Så også Bibelen lover det en dag i fremtiden vil Dødehavet, det alltid tilstedeværende bildet av vår døde åndelige tilstand:

⁸ Og han sa til mig: Dette vann rinner til østbygdene og videre ned til ødemarken og faller så i havet^[a]; og når det ledes ut i havet, blir vannet der sundt. ⁹ Og alle levende skapninger, som det vrimler av overalt hvor dobbeltbekken^[b] kommer, skal leve, og fiskene skal bli meget tallrike; for når dette vann kommer dit, blir der sundhet og liv overalt hvor bekken kommer. ¹⁰ Og det skal stå fiskere ved havet^[c] fra En-Gedi til En-Egla’im; det skal være et sted til å kaste fiskegarn ut; det skal finnes fisk av forskjellig slag i stor mengde, som i det store hav.

Esekiel 47:8-10

Dette vil skje når

⁸ Og på den dag skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdel av dem til havet i øst og den andre halvdel av dem til havet i vest; både sommer og vinter skal det være så. ⁹ Da skal Herren bli konge over hele landet; på den dag skal Herren være én, og hans navn ett.

Sakarias 14:8-9

Bibelen forutser at Kristus vil komme tilbake. Når han gjør det, inn Hans rike, vil han forvandle Dødehavet til et liv som vrimler av liv. Det bildet av steril død vil ikke lenger være nødvendig da. Dødehavet vil nøyaktig avbilde det levende vannet som strømmer fra de to israelerne, både nasjonen og dens Messias.

Deretter ser vi Jesus undervisning om investering, og han gjør det med motstridende overbevisninger.