Jøder feirer flere festivaler som kommer fra begivenheter som er unike for deres historie. En av deres mer kjente festivaler er den jødiske påsken. Jøder feirer denne festivalen til minne om deres utfrielse fra slaveriet i Egypt for rundt 3500 år siden. Nedtegnet i Exodus, påsken kulminerte de ti plagene over farao og Egypt. Til påske instruerte Moses hver israelittisk familie om å drepe et lam og male blodet på husets dørkarmer. Døden ville da gå forbi huset deres. Men hus uten blod på dørkarmene ville se den eldste sønnen dø.
Den første påsken fant sted på en bestemt dag i den jødiske kalenderen – 14. nisan. Gud, gjennom Moses, instruerte jødene om å feire denne høytiden hvert år den 14. nisan. Nå, som en del av deres kultur, fortsetter jødene å feire påsken hver 14. nisan. Siden den gamle jødiske kalenderen er Lunisolar, 14. nisan beveger seg rundt i den moderne kalenderen, og forekommer en gang i mars – april.
Jesus på påske
Vi har sett på Jesus gjennom sin jødiske linse, og går gjennom hver dag i Den stille uke. Dag 6 i den uken, fredag, var 14. nisan – den jødiske påsken. En liten gjennomgang før de dekker begivenhetene den fredagen.
Når Jesus gikk inn i Jerusalem på søndag, dag 1 den uken sto han på toppen av Moriah-fjellet, der 2000 år tidligere Abraham hadde profetert at det ‘vil bli’ (fremtidig tid) et stort offer. Så etter hans inntreden erklærte Jesus:
31 Nu holdes dom over denne verden, nu skal denne verdens fyrste kastes ut.
Johannes 12:31
‘Verden’ ville dreie seg om kampen som skulle finne sted på det fjellet, mellom ham selv og Satan, ‘denne verdens fyrste’, som hadde gikk inn i Judas på dag 5 for å slå Kristus.
Det siste nattverd
Fredag, dag 6 i Den stille uke begynte med at Jesus delte sitt siste måltid med disiplene sine. Vi regner med at dette var torsdag kveld. Men siden den jødiske dagen startet ved solnedgang, begynte fredagen deres på det vi ville ansett for å være torsdag kveld. Her er en del av Jesu tale ved det måltidet.
27 Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav! 28 For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.
Matteus 26:27-28
Så forklarte han gjennom eksempel og undervisning måten man kan elske hverandre på, og han snakket om Guds store kjærlighet til oss. Alt dette er registrert her. fra evangeliet. Etterpå ba han for alle sine tilhengere (les her).
I Getsemane
Så begynte han sin nattvåke i Getsemene-hagen, like utenfor Jerusalem.
Heinrich Hofmann, PD-US-utløpt, fra Wikimedia Commons
36 Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett eder her, mens jeg går der bort og beder! 37 Og han tok Peter og de to Sebedeus’ sønner med sig og begynte å bedrøves og engstes. 38 Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk med mig!
39 Og han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad og sa: Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil!
40 Og han kommer til disiplene og finner dem sovende og sier til Peter: Så var I da ikke i stand til å våke en time med mig! 41 Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
42 Atter gikk han annen gang bort, bad og sa: Min Fader! kan ikke dette gå mig forbi, uten at jeg må drikke det, da skje din vilje!
43 Og han kom og fant dem atter sovende; for deres øine var tunge. 44 Og han lot dem være, og gikk atter bort og bad tredje gang og talte de samme ord.
45 Da kom han til disiplene og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender; 46 stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.
Matteus 26:36-46
Disiplene klarte ikke å holde seg våkne og våken hadde akkurat begynt! Evangeliet beskriver deretter måten Judas forrådte ham på.
Arrestasjonen i Hagen
2 Men Judas, som forrådte ham, kjente også stedet; for Jesus samledes ofte der med sine disipler. 3 Judas hadde nu fått med sig vakten og tjenere fra yppersteprestene og fariseerne, og kom dit med fakler og lamper og våben.
4 Da nu Jesus visste om alt som skulde komme over ham, gikk han frem og sa til dem: Hvem leter I efter?
5 De svarte ham: Efter Jesus fra Nasaret. Jesus sier til dem: Det er mig. Men også Judas, som forrådte ham, stod der med dem.
6 Da han nu sa til dem: Det er mig, vek de tilbake og falt til jorden.
7 Han spurte dem da atter: Hvem leter I efter? De sa: Efter Jesus fra Nasaret.
8 Jesus svarte: Jeg sa eder jo at det er mig. Er det da mig I leter efter, så la disse gå!
9 – forat det ord skulde opfylles som han hadde sagt: Jeg mistet ikke en av dem som du har gitt mig.
10 Simon Peter hadde et sverd, og han drog det ut og slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham. Tjeneren hette Malkus.
11 Jesus sa da til Peter: Stikk sverdet i skjeden! Skal jeg ikke drikke den kalk min Fader har gitt mig?
12 Vakten og den øverste krigshøvedsmann og jødenes tjenere grep da Jesus og bandt ham,
13 og de førte ham først til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var yppersteprest det år.
Johannes 18:2-13
Jesus hadde gått til hagen for å be. Dit tok Judas med seg soldater for å arrestere ham. Hvis vi trues med å bli arrestert, kan vi prøve å kjempe, løpe eller gjemme oss. Men Jesus gjorde ingen av disse. Han innrømmet at han var personen de lette etter. Hans klare tilståelse (“Jeg er han”) skremte soldatene slik at disiplene hans slapp unna. Jesus underkastet seg arrestasjon, og de tok ham bort til forhør.
Det første avhøret
Evangeliet forteller måten de forhørte ham på:
19 Ypperstepresten spurte da Jesus om hans disipler og om hans lære.
20 Jesus svarte ham: Jeg har talt fritt ut for alle og enhver; jeg har alltid lært i synagoger og i templet, der hvor alle jøder kommer sammen, og i lønndom har jeg intet talt. 21 Hvorfor spør du mig? Spør dem som har hørt mig, om hvad jeg har talt til dem! se, de vet hvad jeg har sagt.
22 Men da han sa dette, gav en av tjenerne som stod der, Jesus et slag i ansiktet og sa: Svarer du ypperstepresten slik?
23 Jesus svarte ham: Har jeg talt ille, da bevis at det er ondt! men har jeg talt rett, hvorfor slår du mig da? 24 Annas sendte ham da bundet til ypperstepresten Kaifas.
Johannes 18:19-24
Så sendte de Jesus til ypperstepresten for et nytt forhør.
Det andre avhøret
Der forhørte de ham foran alle lederne. Evangeliet registrerte også dette andre avhøret:
53 Og de førte Jesus til ypperstepresten, og der kom alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde sammen. 54 Og Peter fulgte ham langt bakefter like inn i yppersteprestens gård, og han satt der sammen med tjenerne og varmet sig ved ilden.
55 Men yppersteprestene og hele rådet søkte vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham, men de fant ikke noget. 56 For mange vidnet falsk mot ham, men deres vidnesbyrd stemte ikke overens.
57 Da stod nogen op og vidnet falsk mot ham og sa: 58 Vi har hørt ham si: Jeg vil bryte ned dette tempel som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet, som ikke er gjort med hender. 59 Og enda stemte ikke deres vidnesbyrd overens.
60 Da stod ypperstepresten op midt iblandt dem og spurte Jesus: Svarer du intet på det som disse vidner mot dig? 61 Men han tidde og svarte intet. Atter spurte ypperstepresten ham og sa til ham: Er du Messias, den Velsignedes Sønn?
62 Jesus sa: Jeg er det, og I skal se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme med himmelens skyer.
63 Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Hvad skal vi mere med vidner? 64 I har hørt gudsbespottelsen; hvad tykkes eder? De dømte ham alle å være skyldig til døden.
65 Og nogen gav sig til å spytte på ham og tildekke hans ansikt og slå ham med knyttet neve og si til ham: Spå! Og tjenerne tok imot ham med stokkeslag.
Markus 14:53-65
Jesus kaller seg selv ‘Menneskesønnen’ i denne ordvekslingen. Dette er en tittel full av profetisk mening, som vi utforsker her..
Men de jødiske lederne dømte Jesus til døden. Men siden romerne styrte dem, var det bare den romerske guvernøren som kunne godkjenne en henrettelse. Så de tok Jesus med til den romerske guvernøren Pontius Pilatus.
Jesus forhørt av den romerske guvernøren
11 Men Jesus blev stilt frem for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det.
12 Og på alle yppersteprestenes og de eldstes klagemål svarte han intet. 13 Da sa Pilatus til ham: Hører du ikke hvor meget de vidner imot dig? 14 Og han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret sig storlig.
15 Men på høitiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, hvem de vilde. 16 Nu hadde de dengang en vel kjent fange, som hette Barabbas. 17 Da de nu var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil I jeg skal gi eder fri, Barabbas eller Jesus, som de kaller Messias? 18 For han visste at det var av avind de hadde overgitt ham til ham.
19 Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: Ha ikke noget med denne rettferdige å gjøre! for jeg har lidt meget i drømme idag for hans skyld.
20 Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas fri, og Jesus avlivet.
21 Landshøvdingen tok nu til orde og sa til dem: Hvem av de to vil I jeg skal gi eder fri? De sa: Barabbas!
22 Pilatus sier til dem: Hvad skal jeg da gjøre med Jesus, som de kaller Messias? De sier alle: La ham korsfeste!
23 Han sa da: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: La ham korsfeste!
24 Da Pilatus så at han intet utrettet, men at det bare blev større opstyr, tok han vann og vasket sine hender for folkets øine og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod; se I dertil!
25 Og alt folket svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn!
26 Da gav han dem Barabbas fri; men Jesus lot han hudstryke og overgav ham til å korsfestes.
Matteus 27:11-26
Jesu korsfestelse, død og begravelse
Evangeliet registrerer deretter detaljene om Jesu korsfestelse.
27 Da tok landshøvdingens stridsmenn Jesus med sig inn i borgen og samlet hele vakten omkring ham. 28 Og de klædde ham av og hengte en skarlagens kappe om ham, 29 og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham et rør i hans høire hånd, og de falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge! 30 Og de spyttet på ham og tok røret og slo ham i hodet. 31 Og da de hadde hånet ham, tok de kappen av ham og klædde ham i hans egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham.
Matteus 27:27-31
Jesu korsfestelse
21 Og det møtte dem en mann som kom ute fra landet, Simon fra Kyrene, far til Aleksander og Rufus; ham tvang de til å bære hans kors. 22 Og de førte ham til stedet Golgata, det er utlagt: Hodeskallestedet, 23 og de gav ham vin med myrra i; men han tok den ikke. 24 Og de korsfestet ham og delte hans klær imellem sig og kastet lodd om hvad hver skulde få.
25 Det var den tredje time da de korsfestet ham. 26 Og innskriften med klagemålet imot ham lød: Jødenes konge. 27 Og sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høire og en på hans venstre side; 28 og Skriften blev opfylt, som sier: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn. 29 Og de som gikk forbi, spottet ham, og rystet på hodet og sa: Tvi dig, du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager! 30 frels dig selv og stig ned av korset! 31 Likeså spottet også yppersteprestene ham sig imellem sammen med de skriftlærde og sa: Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! 32 La nu Messias, Israels konge, stige ned av korset, så vi kan se det og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.
Jesu død
33 Og da den sjette time var kommet, blev det mørke over hele landet like til den niende time.
34 Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst: Elo’i! Elo’i! lama sabaktani? det er utlagt: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?
35 Og da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Se, han roper på Elias!
36 Men en løp frem og fylte en svamp med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke og sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å ta ham ned!
37 Men Jesus ropte med høi røst og utåndet.
38 Og forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst. 39 Men da høvedsmannen, som stod like imot ham, så at han utåndet med et sådant rop, sa han: Sannelig, denne mann var Guds Sønn!
Markus 15:21-39
‘Gjennomboret’ i siden hans
Johannesevangeliet viser en fascinerende detalj av korsfestelsen. Det sier:
31 Det var beredelses-dagen; forat nu legemene ikke skulde bli hengende på korset sabbaten over – for denne sabbatsdag var stor – bad jødene Pilatus om at deres ben måtte bli brutt sønder og legemene tatt ned. 32 Stridsmennene kom da og brøt benene på den første og på den andre som var korsfestet sammen med ham; 33 men da de kom til Jesus og så at han allerede var død, brøt de ikke hans ben, 34 men en av stridsmennene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. 35 Og den som har sett det, har vidnet om det, og hans vidnesbyrd er sant, og han vet at han sier sant, forat også I skal tro.
Johannes 19:31-35
Johannes så de romerske soldatene gjennombore Jesu side med et spyd. Det kom blod og vann fra hverandre, noe som tydet på at han døde av hjertesvikt.
Jesu begravelse
Evangeliet registrerer den siste begivenheten den dagen – begravelsen hans.
57 Men da det var blitt aften, kom en rik mann fra Arimatea ved navn Josef, som også var blitt en Jesu disippel; 58 han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme. Da bød Pilatus at det skulde gis ham. 59 Og Josef tok legemet og svøpte det i et rent, fint linklæde 60 og la det i sin nye grav, som han hadde latt hugge i klippen, og han veltet en stor sten for døren til graven, og gikk bort. 61 Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt like imot graven.
Matteus 27:57-61
Dag 6 – Langfredag
Hver dag i den jødiske kalenderen begynte ved solnedgang. Så dag 6 begynte med at Jesus delte sitt siste måltid med disiplene sine. Ved slutten av denne dagen ble han arrestert, stilt for retten mange ganger i løpet av natten, korsfestet, gjennomboret med et spyd og begravet. Smerte, sorg, ydmykelse og død markerte denne dagen, og derfor husker folk den i høytidelig ettertanke. Men denne dagen kalles ‘langfredag’. Men hvordan kan en dag med svik, tortur og død noen gang kalles ‘god’? Vi får et hint i Salme 22, skrevet 1000 år før Jesus.
Hvorfor langfredag og ikke “dårlig fredag”?
Jesu drikking av ‘begeret’ som ble gitt ham av sin Far, reddet verden. Det falt på 14. nisan, det samme som Påskedag, da ofrede lam reddet folket fra døden 1500 år før. Det er samme dag da jødene husket deres utfrielse fra døden. Tidspunktet for Jesu korsfestelse ble koordinert til den jødiske påsken. Dette er grunnen til at påsken inntreffer veldig nær langfredag, med variansen forklart i fotnoten nedenfor[I]
Tegnet på Moria-fjellet ved påsken
Stedet for hans korsfestelse var på Moria-fjellet rett utenfor Jerusalems porter. Dette var stedet da 2000 år før, et lam hadde erstattet Isak da Abraham ofret ham til Gud. Jesu korsfestelse koordinerer så tydelig etter dato til de ofrede påskelam og etter sted til lammet som ble ofret for Isak. Dette er et tegn på at Jesu korsfestelse utgjør sentrum for Guds plan. Det er ikke tankeløs tro å tro dette, men det lar ganske enkelt disse historiske fakta si sin betydning. Diagrammet for fredag, dag 6 i Den stille uke viser denne koordineringen gjennom århundrene.
Beretninger om mennesker avsluttes med deres død, men ikke Jesus. Deretter kom Sabbat – dag 7.
[I] Jesus ble korsfestet på den jødiske påsken, 14. nisan i den jødiske Lunisolar-kalenderen. Men standardkalenderen som brukes internasjonalt er den gregorianske kalenderen med sine 365.24 dager per år. Så i det 3. århundre e.Kr. utviklet kirkens embetsmenn en annen måte å beregne langfredag og påske for denne kalenderen. Påskedag ble satt til den første søndagen etter den første fullmånen etter jevndøgn 21. mars. Siden jødiske måneder er måne, vil 14. nisan alltid lande på fullmåne. Med den reviderte metoden for å beregne datoen for påsken, er feiringen av den jødiske påsken og påske vanligvis tett sammen. Men de er vanligvis ikke på samme dag.