Stan Lee (1922-2018) ble verdenskjent gjennom Marvel Comics superhelter som han skapte. Født og oppvokst i en jødisk husholdning på Manhattan, i sin ungdom, ble han påvirket av sin tids actionhelter. Stan Lee jobbet med andre jødiske talenter Jack Kirby (1917-1994) og Joe Simon (1913-2011). Disse tre mennene skapte de fleste superheltkarakterene. De hvis bedrifter, kraft og kostymer så lett kommer til tankene våre fra påfølgende storfilmer. Spiderman, X-Men, The Avengers, Thor, Captain America, The Eternals, Fantastic Four, Iron Man, The Hulk, Ant-Man, Black Panther, Dr. Strange og Black Widow: de stammer alle fra sinnene og skissene til disse tre strålende tegneseriekunstnerne.
Vi har alle sett disse Marvel Studio-filmene. Disse superheltene har alle ekstra spesielle evner og konfronterer skurker som også har spesielle krefter, noe som resulterer i spektakulære og livlige konflikter. Superhelten finner gjennom utholdenhet, kraft, dyktighet, flaks og samarbeid en måte å beseire skurken på. Og oftere enn ikke, redde jorden og dens innbyggere i prosessen. Kort sagt, i Marvel-universet skapt av Stan Lee, Jack Kirby og Joe Simon, har superhelten et oppdrag å utføre, en fiende å beseire og folk å redde.
Vi har sett på personen Jesus gjennom hans jødiske linse. Vi søker å forstå ham i sammenheng med bidrag som jøder har gitt til verden. Mange er kanskje ikke klar over det, men suiten av Marvel-superhelter som vi liker i dag er et annet bidrag jøder har gitt menneskeheten. Deres superheltemaer om oppdrag og skurker resonerer så naturlig med vår menneskelige ånd. Det reiser også spørsmål om oppdraget til denne virkelige jødiske Jesu person.
Hva var oppdraget til Jesus? Hvilken skurk kom han for å beseire?
Jesus undervist, helbredet og utførte mange mirakler. Men spørsmålet forble fortsatt i hodet til hans disipler, hans tilhengere og til og med hans fiender.
Hvorfor kom han?
Mange av de tidligere profetene, inkludert Moses, utførte også kraftige mirakler. Moses hadde allerede gitt loven, og Jesus selv sa han «hadde ikke kommet for å avskaffe loven». Så hva var oppdraget hans?
Vi ser det i måten han hjelper vennen Lasarus på. Det han gjorde har relevans for oss som lever i dag.
Jesus og Lasarus
Jesu venn Lasarus ble veldig syk. Hans disipler forventet at han ville helbrede sin venn, som han helbredet mange andre. Men Jesus helbredet ikke sin venn med vilje slik at hans bredere oppdrag kunne forstås. Evangeliet skriver det slik:
Og det var en syk mann, Lasarus fra Betania, den by som Maria og hennes søster Marta bodde i. 2 Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med sitt hår; det var hennes bror Lasarus som var syk. 3 Søstrene sendte da bud til ham og lot si: Herre! se, han som du elsker, er syk.
4 Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære, forat Guds Sønn skal bli æret ved den. 5 Men Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus. 6 Da han nu hørte at han var syk, blev han ennu to dager på det sted hvor han var; 7 da først sa han til disiplene: La oss dra til Judea igjen!
8 Disiplene sa til ham: Rabbi! nu nettop søkte jødene å stene dig, og du går atter dit?
9 Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys; 10 men den som vandrer om natten, han støter sig, fordi lyset ikke er i ham.
11 Dette talte han; og derefter sier han til dem: Lasarus, vår venn, er sovnet inn; men jeg går for å vekke ham.
12 Disiplene sa da til ham: Herre! er han sovnet inn, da blir han frisk igjen. 13 Jesus hadde talt om hans død; men de tenkte at han talte om almindelig søvn.
14 Da sa Jesus rent ut til dem: Lasarus er død, 15 og for eders skyld er jeg glad over at jeg ikke var der, forat I skal tro; men la oss gå til ham!
16 Tomas, det er tvilling, sa da til sine meddisipler: La oss gå med, forat vi kan dø sammen med ham!
Jesus trøster Lasarus-søstrene
17 Da nu Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven. 18 Men Betania lå nær ved Jerusalem, omkring femten stadier derfra, 19 og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror. 20 Da nu Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ham i møte; men Maria satt hjemme i huset.
21 Marta sa da til Jesus: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død; 22 men også nu vet jeg at alt det du beder Gud om, vil Gud gi dig.
23 Jesus sier til henne: Din bror skal opstå.
24 Marta sier til ham: Jeg vet at han skal opstå i opstandelsen på den ytterste dag.
25 Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve, 26 og hver den som lever og tror på mig, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?
27 Hun sier til ham: Ja, Herre! jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.
28 Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i stillhet på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på dig. 29 Da hun hørte det, stod hun hastig op og gikk til ham; 30 men Jesus var ennu ikke kommet inn i byen, han var på det sted hvor Marta hadde møtt ham. 31 Da nu de jøder som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria stod hastig op og gikk ut, fulgte de med henne; de tenkte at hun gikk bort til graven for å gråte der.
32 Da nu Maria kom dit hvor Jesus var, og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død.
33 Da nu Jesus så henne gråte, og så de jøder gråte som var kommet med henne, blev han oprørt i sin ånd og rystet og sa: 34 Hvor har I lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se!
35 Jesus gråt.
36 Jødene sa da: Se hvor han elsket ham!
37 Men nogen av dem sa: kunde ikke han som har åpnet den blindes øine, også ha gjort at denne ikke var død?
Jesus vekker Lasarus opp fra de døde
38 Jesus blev da atter oprørt i sin sjel, og kom til graven; det var en hule, og det lå en sten over den. 39 Jesus sier: Ta stenen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre! han stinker allerede, for han har ligget fire dager.
40 Jesus sier til henne: Sa jeg dig ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?
41 De tok da stenen bort. Men Jesus løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! jeg takker dig fordi du har hørt mig. 42 Jeg visste jo at du alltid hører mig, men for folkets skyld som står omkring, sa jeg det, forat de skal tro at du har utsendt mig.
43 Og da han hadde sagt dette, ropte han med høi røst: Lasarus, kom ut! 44 Da kom den døde ut, bundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svededuk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå!
Johannes 11:1-44
Å konfrontere døden
Søstrene håpet at Jesus ville komme raskt for å helbrede deres bror. Men Jesus forsinket reisen med vilje og lot Lasarus dø, og ingen kunne forstå grunnen. Men denne beretningen lar oss se inn i hjertet hans, og vi leser at han var sint.
Hvem var han sint på? Søstrene? Folkemengden? Disiplene? Lasarus?
Nei, han var sint på selve døden. Dessuten er dette en av bare to ganger som er registrert at Jesus gråt. Hvorfor gråt han? Det er fordi han så vennen sin holdt av døden. Døden vekket både sinne og sorg i ham.
Døden – den ultimate skurken
Helbredelse av mennesker fra sykdommer, bra som det er, bare utsetter deres død. Helbredt eller ikke, døden tar til slutt alle, enten gode eller dårlige, mann eller kvinne, gammel eller ung, religiøs eller ikke. Dette har vært sant siden Adam, som har blitt dødelig på grunn av sin ulydighet. Alle hans etterkommere, du og meg inkludert, holdes som gisler av en fiende – Døden.
Mot døden føler vi at det ikke er noe svar, ingen håp. Når noen er syk, gjenstår håpet, og det er grunnen til at søstrene til Lasarus hadde håp om helbredelse. Men med døden følte de ikke noe håp. Dette gjelder også for oss. På sykehuset er det et visst håp, men i begravelsen er det ikke noe. Døden er vår siste fiende. Dette var fienden Jesus kom for å beseire for oss. Dette var grunnen til at han erklærte til søstrene at:
25 Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve,
Johannes 11:25
Jesus har kommet for å ødelegge døden og gi liv til alle som ønsket det. Han viste sin autoritet for dette oppdraget ved å vekke Lasarus opp offentlig fra døden. Han tilbyr å gjøre det samme for alle andre som ønsker liv fremfor død.
Større enn superheltene
Tenk på det! Jesus kjempet mot en motstander som selv Stan Lee, med sin briljante og vidtfavnende fantasi, ikke kunne se for seg å sette superheltene sine opp mot. En rekke av dem, til tross for sine krefter, bukker under for døden. Odin, Iron Man, Captain America og noen av The Eternals ble ikke bare beseiret av skurker, men også holdt fanget i hjel.
Dristigheten til Jesus silk den presenteres i evangeliene er denne: Uten noen spesiell styrke, smidighet, teknologi eller eksotiske våpen, presenterer evangelieskribentene ham rolig konfrontere døden selv, ganske enkelt ved å snakke.
At Stan Lee ikke forsøkte seg på et slikt superheltplott, viser at evangeliet ikke stammer fra menneskelig oppfinnsomhet. Selv de mest fantasifulle av oss kan ikke visualisere en vellykket konfrontasjon med denne fienden. Døden regjerer selv over superheltene i Marvel-universet. Det ville da virke usannsynlig at evangelieforfatterne, uten mulighetene til å utvide fantasien som Stan Lee og vi har, ville ha vært i stand til å fremmane en slik bedrift rett og slett i tankene deres.
Svar til Jesus
Selv om døden er vår siste fiende, kjemper mange av oss med mindre “fiender”. Disse kommer fra saker (politiske, religiøse, etniske osv.) som foregår rundt oss. Dette var også sant på Jesu tid. Fra svarene deres kan vi se det deres viktigste bekymringer var. Evangeliets beretning viser de forskjellige reaksjonene.
45 Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham; 46 men nogen av dem gikk avsted til fariseerne og sa dem hvad Jesus hadde gjort. 47 Yppersteprestene og fariseerne kalte da rådet sammen til møte og sa: Hvad skal vi gjøre? for dette menneske gjør mange tegn.
48 Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk.
49 Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det år, sa til dem: 50 I forstår ingenting, heller ikke tenker I på at det er til gagn for eder at ett menneske dør for folket og ikke hele folket går til grunne.
51 Dette sa han ikke av sig selv, men da han var yppersteprest det år, spådde han at Jesus skulde dø for folket, 52 og ikke for folket alene, men for også å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. 53 Fra den dag av la de råd op om å slå ham ihjel.
54 Jesus gikk derfor ikke lenger åpenlyst omkring blandt jødene, men drog derfra til landet nær ved ørkenen, til en by som heter Efraim, og han blev der med sine disipler.
55 Men jødenes påske var nær, og mange drog før påsken fra landet op til Jerusalem for å rense sig. 56 De lette da efter Jesus, og talte sig imellem mens de stod i templet: Hvad tror I? kommer han slett ikke til høitiden? 57 Men yppersteprestene og fariseerne hadde påbudt at om nogen fikk vite hvor han var, skulde han melde det, så de kunde gripe ham.
Johannes 11:45-57
Dramaet fortsetter å eskalere
Så spenningen steg. Jesus erklærte at han var ‘liv’ og ‘oppstandelse’ og ville beseire selve døden. Lederne svarte med å planlegge å drepe ham. Mange av folket trodde på ham, men mange andre visste ikke det de skulle tro.
Vi bør spørre oss selv om vi var vitne til oppvekkelsen av Lasarus det vi ville valgt å gjøre. Ville vi være som fariseerne, fokusert på noe annet, og savne tilbudet om liv fra døden? Eller ville vi ‘tro’ og satt vårt håp til hans tilbud om oppstandelse? Selv om vi ikke forsto alt? De forskjellige svarene som evangeliet registrerer den gang, er de samme svarene på hans tilbud som vi gir i dag.
Disse kontroversene vokste etter hvert som påsken nærmet seg – den samme høytiden som Moses innviet 1500 år tidligere. Jesus-historien fortsetter med å vise måten han, som er gjennomsyret av uovertruffen dramatikk, tok dette møtet med Døden et stort skritt videre på. Dette trinnet når ut til oss og Dødens kontroll over oss.
Han gjorde dette den siste uken av livet sitt, med bisarre handlinger som til og med ville riste på hodet til Dr. Strange. Vi ser på den siste uken i livet hans dag for dag, lære det bemerkelsesverdige tidspunktet for hans inntog i Jerusalem.