Hvis du skulle nevne noen klassiske kjærlighetshistorier, kan du foreslå Helena av Troja og Paris (tenner på den trojanske krigen dramatisert i Iliaden), Cleopatra og Mark Antony (hvis kjærlighet flettet Roma sammen i en borgerkrig med Octavian/Augustus Caesar), Romeo og Julie, Skjønnheten og udyret, eller kanskje Askepott og Drømmeprinsen. I dem kommer historie, popkultur og romantisk fiksjon sammen i å tilby lidenskapelige kjærlighetshistorier. Disse fanger lett våre hjerter, følelser og fantasi.

Rut og Boas kjærlighetshistorie

Utrolig nok har kjærligheten som utløste mellom Rut og Boas vist seg langt mer varig enn noen av disse kjærlighetsforholdene. Det påvirker fortsatt livene til alle de milliarder av oss som lever i dag. Dens forgreninger lever mer enn tre tusen år etter at disse elskerne møttes. I stedet for de tabloide kjærlighetshistoriene som bare varer et flyktig øyeblikk, har kjærligheten overgått alle klassikerne nevnt ovenfor. Romantikken deres er også et bilde av en mystisk og åndelig kjærlighet som tilbys oss. Historien om Rut og Boas omhandler tverrkulturell og forbudt kjærlighet. Den modellerer et sunt forhold mellom en mektig mann og en sårbar kvinne. Dermed snakker den til dagens #MeToo-generasjon. Det blir en blåkopi for oss om måten vi kan etablere et sunt ekteskap på. Ved noen av disse målene er kjærlighetshistorien til Rut & Boaz verdt å vite.

Boken til Rut i Bibelen registrerer deres kjærlighet. Det er en kort bok med bare 2400 ord. Den gjør dermed en rask lesning (her.). Innstillingen skjer rundt 1150 fvt, noe som gjør dette til den eldste av alle innspilte kjærlighetshistorier. 

Kjærlighetshistorien til Rut

Naomi og mannen sin med sine to sønner forlater Israel for å unnslippe tørken. De slår seg ned i det nærliggende landet Moab (dagens Jordan). Etter å ha giftet seg med lokale kvinner dør de to sønnene, det samme gjør mannen til Naomi, og etterlater henne alene med sine to svigerdøtre. Naomi bestemmer seg for å returnere til hjemlandet Israel og en av svigerdøtrene sine, Rut, velger å følge henne. Etter et langt fravær er Naomi tilbake i hjemlandet Betlehem. Hun har blitt en fattig enke og blir ledsaget av Rut, en ung og sårbar moabittisk innvandrer.

Ruth og Boas møtes

Uten inntekt drar Rut ut for å samle korn som er etterlatt av de lokale innhøstingsmannskapene på åkrene. Moseloven, som et sosialt sikkerhetsnett, hadde ordinert høstere til å legge igjen noen korn på åkrene sine. Følgelig kunne de fattige samle mat og overleve. Tilfeldig ser det ut til at Rut finner seg selv i å plukke korn på åkrene til en velstående grunneier ved navn Boas. Boas legger merke til at Rut blant de andre jobber hardt for å samle opp kornene som er etterlatt av arbeidsmannskapene hans. Han instruerer formennene sine om å legge igjen ekstra korn på åkeren slik at hun kan samle mer.

Fordi hun kan samle rikelig på jordene hans, kommer Rut tilbake til Boas sine åker hver dag for å samle kornrester. Boas, alltid beskytteren, sørger for at mannskapene hans ikke trakasserer eller antaster Rut. I stedet befaler han dem å legge igjen mer korn som hun kan samle. Rut og Boas blir interessert i hverandre. Men på grunn av forskjeller i alder, sosial status og nasjonalitet, gjør ingen av dem noe. Her trer Naomi inn som matchmaker. Hun instruerer Ruth om å frimodig legge seg ved siden av Boas om natten etter at han har feiret innhøstingen. Boaz forstår dette som et frieri og bestemmer seg for å gifte seg med henne.

Forløseren

Men situasjonen er mer komplisert enn bare kjærlighet mellom dem. Naomi er en slektning av Boas, og siden Rut er svigerdatteren hennes, er Boas og Rut slekt etter ekteskap. Boas må gifte seg med henne som forløseren. Dette betydde at under Moseloven ville han gifte seg med henne ‘i navnet’ til hennes første ektemann (sønnen til Naomi). På denne måten ville han også sørge for Naomi. Dette ville innebære at Boas kjøper Naomis familiemarker. Selv om det ville bli kostbart for Boas, var det ikke det største hinderet. Det var en annen nærmere slektning som hadde førsterett til å kjøpe Naomis families jorder (og dermed gifte seg med Rut). 

Så ekteskapet mellom Rut og Boas hang på om en annen mann ville ha ansvaret for å ta vare på Naomi og Rut. På et offentlig møte med byens eldste takket denne førstemann i køen nei til ekteskapet. Han gjorde det fordi det satte boet hans i fare. Boas var dermed fri til å kjøpe og innløse Naomis familieeiendom og gifte seg med Rut.

Arven etter Rut og Boas

I deres forening fikk de et barn, Obed, som igjen ble bestefar til Kong David. Gud lovet David at ‘en Kristus’ ville kommer fra familien hans, med ytterligere profetier følger. Århundrer senere ble Jesus født i Betlehem, den samme by at Rut og Boas hadde møttes lenge før. Deres romantikk, ekteskap og familielinje resulterte i avkom som i dag er grunnlaget for fvt- og evt-kalenderen. Globale helligdager som jul og påske også telle blant biproduktene av den kjærligheten. Ikke verst for en romantikk i en støvete landsby for over 3000 år siden.

Bilde av en større kjærlighetshistorie

Den rike og mektige Boas behandlet Rut, den nødlidende fremmede kvinnen, med ridderlighet og respekt. Dette taler mot trakassering og utnyttelse som nå er vanlig i vår #MeToo-generasjon. Den historiske virkningen av familielinjen som denne romantikken og ekteskapet produserte, kan oppdages hver gang vi noterer datoen på enhetene våre, gir denne kjærlighetshistorien en varig arv. Men Rut og Boas kjærlighetshistorie er også et bilde på en enda større kjærlighet. Vi er invitert til denne.

Bibelen beskriver oss på en måte som fremkaller Rut når den sier:

²³ Og jeg vil plante henne for mig i landet og miskunne mig over Lo-Ruhama, og jeg vil si til Lo-Ammi: Du er mitt folk, og det skal svare: Min Gud!

Hoseas 2:23

Profeten Hosea fra Det Gamle Testamente (ca. 750 fvt) satte i gang forsoning i sitt brutte ekteskap. Skriften brukte denne gjenforeningen til å forestille seg at Gud strekker seg ut til oss, de uelskede, med sin kjærlighet. Rut kom også inn i landet som en uelsket, men ble så vist kjærlighet av Boas. På samme måte ønsker Gud å vise sin kjærlighet selv til de av oss som føler seg langt unna hans kjærlighet. Det Nye Testamente (Rom 9:25) siterer dette for å vise måten Gud strekker seg vidt for å elske de som er langt fra ham på.

Hvordan vises hans kjærlighet? Jesus, den etterkommeren fra Boas og Rut, er Gud kom-i-kjødet. Derfor er han vår ‘slektning’, akkurat som Boas var for Rut. Således, som Boas betalte for å forløse Rut, Jesus betalt for vår gjeld til Gud på korset, og dermed…

¹⁴ han som gav sig selv for oss for å forløse oss fra all urettferdighet og rense sig selv et eiendomsfolk, nidkjært til gode gjerninger.

Titus 2:14

Boas var en ‘slektnings-forløser’ som betalte en pris for å forløse Rut. Dette illustrerte eksplisitt måten Jesus, vår ‘slektning-forløser’, betalte (med sitt liv) for å forløse oss på.

En modell for våre ekteskap

Måten Jesus (og Boas) betalte for å forløse og deretter vinne hans brud, viser hvordan vi kan bygge våre ekteskap. Bibelen forklarer måten vi oppretter våre ekteskap på:

²¹ og underordner eder under hverandre i Kristi frykt.

²² I hustruer! underordne eder under eders egne menn som under Herren!

²³ for mannen er hustruens hoved, likesom Kristus er menighetens hoved, han som er sitt legemes frelser.

²⁴ Men likesom menigheten underordner sig under Kristus, således skal også hustruene underordne sig under sine menn i alle ting.

²⁵ I menn! elsk eders hustruer, likesom Kristus elsket menigheten og gav sig selv for den,

²⁶ for å hellige den, idet han renset den ved vannbadet i ordet,

²⁷ forat han selv kunde fremstille menigheten for sig i herlighet, uten plett eller rynke eller noget sådant, men at den kunde være hellig og ulastelig.

²⁸ Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker sig selv;

²⁹ ingen har jo nogensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det, likesom Kristus gjør med menigheten;

³⁰ for vi er hans legemes lemmer.

³¹ Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød.

³² Denne hemmelighet er stor; men jeg tenker hermed på Kristus og på menigheten.

³³ Dog, også I skal elske, enhver sin hustru som sig selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann.

Efeserne 5:21-33

Boas og Rut etablerte ekteskapet sitt på kjærlighet og respekt. Jesu omsorg for sin kirke er et forbilde for ektemenn til å elske sine koner på en oppofrende måte. Så vi gjør klokt i å bygge våre ekteskap på de samme verdiene.

En bryllupsinvitasjon for oss

Som i alle gode kjærlighetshistorier, avsluttes Bibelen med et bryllup. Prisen som Boas betalte for å løse Rut, banet vei for bryllupet deres. På samme måte har prisen som Jesus betalte banet vei for bryllupet vårt. Det bryllupet er ikke figurativt, men ekte, og de som aksepterer bryllupsinvitasjonen hans kalles ‘Kristi brud’. Som det står:

⁷ La oss glede og fryde oss og gi ham æren! for Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort sig rede,

Apenbaring 19:7

De som motta Jesu tilbud av forløsning bli hans ‘brud’. Dette himmelske bryllupet tilbys oss alle. Bibelen avsluttes med denne invitasjonen til deg og meg om å komme til bryllupet hans

¹⁷ Og Ånden og bruden sier: Kom! og den som hører det, si: Kom! og den som tørster, han komme, og den som vil, han ta livsens vann uforskyldt!

Apenbaring 22:17

Forholdet mellom Rut og Boas er en modell av kjærlighet som fortsatt gjør seg gjeldende i dag. Det er et bilde av den himmelske romantikken til Gud som elsker oss. Han vil gifte seg som sin brud med alle som godtar sin frieri. Som med ethvert ekteskapsforslag, Hans tilbud bør veies for å se om du bør akseptere det. Begynn her med ‘planen’ lagt fra begynnelsen av menneskets historie og følge utviklingen. Legg merke til måten alt er forutsagt lenge på forhånd på for å bevise at det virkelig er Guds forslag.