Bibelen bruker flere titler når de refererer til Jesus. Den mest fremtredende er ‘Kristus’, men den bruker også ‘Sønn av Gud‘ og ‘Guds lam‘ jevnlig. Imidlertid omtaler Jesus ofte seg selv som ‘Menneskesønnen’. Hva betyr dette og hvorfor bruker han dette begrepet? Det er i rettssaken mot Jesus at ironien i hans bruk av ‘Menneskesønnen’ virkelig skiller seg ut. Vi utforsker dette her.

Mange er litt kjent med rettssaken mot Jesus. De har kanskje sett rettssaken avbildet i en film eller lest den i en av beretningen fra evangeliet. Likevel bringer prøvelsen som evangeliene forteller frem dype paradokser. Det er en del av begivenhetene i Dag 6 i Den stille uke. Lukas registrerer detaljene i rettssaken for oss.

Ved daggry møttes rådet for folkets eldste, både yppersteprestene og lovlærerne, og Jesus ble ført foran dem. “Hvis du er Kristus”, sa de, “fortell oss det.”

Jesus svarte: «Hvis jeg sier det til deg, vil du ikke tro meg, og hvis jeg spurte deg, ville du ikke svare. Men fra nå av vil Menneskesønnen skal sitte ved den mektige Guds høyre hånd.»

De spurte alle: «Er du da Guds Sønn?» Han svarte: “Du har rett i å si at jeg er.”

Så sa de: «Hvorfor trenger vi noe mer vitnesbyrd? Vi har hørt det fra hans egne lepper.»

Lukas 22: 66-71

Legg merke til måten Jesus ikke svarer på spørsmålet deres om han er den ‘Kristus’ på. I stedet refererer han til noe helt annet, “Menneskesønnen”. Men anklagerne hans virker ikke forvirret over den brå endringen av emne. Av en eller annen grunn forstår de ham selv om han ikke svarer om han var Kristus.

Så hvorfor? Hvor kommer ‘Menneskesønnen’ fra og hva betyr det?

‘Menneskesønnen’ fra Daniel

‘Menneskesønnen’ kommer fra Daniel i Det Gamle Testamente. Han registrerte en visjon eksplisitt om fremtiden, og i den refererer han til en ‘Menneskesønn’. Her er måten Daniel registrerte synet sitt på:

«Som jeg så,

«troner ble satt på plass,
    og den Gamle av dager tok plass.
Klærne hans var hvite som snø;
    håret på hodet hans var hvitt som ull.
Hans trone flammet av ild,
    og alle dens hjul stod i brann.
¹⁰ En elv av ild rant,
    kommer ut foran ham.
Tusener på tusener fulgte ham;
    ti tusen ganger ti tusen stod foran ham.
Retten ble sittende,
    og bøkene ble åpnet…

Daniel 7: 9-10

¹³ «I mitt syn om natten så jeg, og foran meg var en som lik en menneskesønn, som kom med himmelens skyer. Han nærmet seg den Gamle av Dager og ble ført inn i hans nærhet. ¹⁴ Han ble gitt autoritet, ære og suveren makt; alle nasjoner og folk på alle språk tilbad ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke vil forgå, og hans rike er et som aldri vil bli ødelagt.

Daniel 7: 13-14

vs. Menneskesønnen ved Jesu rettssak

Tenk nå over ironien i situasjonen i Jesu rettssak. Der sto Jesus, en snekker bonde som bodde i bakvannet til Romerriket. Han hadde en sammenrasket følge av ydmyke fiskere. Ved hans nylige arrestasjon hadde de nettopp forlatt ham i redsel. Nå står han for retten for livet. Ved å kalle seg selv Menneskesønnen han hevdet rolig overfor yppersteprestene og andre anklagere å være den personen i visjonen til Daniel.

Men Daniel beskrev menneskesønnen som ‘kommer på himmelens skyer’. Daniel forutså at Menneskesønnen tok verdensomspennende myndighet og opprettet et uendelig rike. Det kunne ikke vært mer forskjellig fra den faktiske situasjonen som Jesus befant seg i under rettssaken. Det virker nesten latterlig å ta opp Det tittel med at han er med Det situasjonen.

Hva tenkte Lukas på?

Jesus er ikke den eneste som oppfører seg rart. Lukas viker ikke unna å registrere denne påstanden og sette den på protokoll. Men da han gjorde det (begynnelsen av 60-tallet første århundre e.Kr.) virket utsiktene for Jesus og hans nye bevegelse latterlige. Bevegelsen hans ble latterliggjort av eliten, foraktet av jødene, og hensynsløst forfulgt av den sinnssyke romerske keiseren Nero. Nero fikk apostelen Peter korsfestet opp-ned og Paulus halshugget. Det burde virke hinsides fornuft at Lukas ville beholde den fantastiske referansen i Jesu munn. Ved å skrive det ned gjorde han det offentlig for alle kritikerne deres å spotte. Men Lukas var sikker på at Jesus fra Nasaret var denne samme Menneskesønnen fra visjonen til Daniel. Så, mot alle odds, registrerer han Jesu irrasjonelle (hvis det ikke var sant) ordveksling med anklagerne hans.

‘Menneskesønnen’ – blir oppfylt i vår tid

Vurder nå dette. Først etter at Jesus ga sitt svar, og århundrer etter at Lukas skrev det ned, var det noen viktige deler av visjonen til Daniel om Menneskesønnen er blitt oppfylt av Jesus. Daniels visjon om Menneskesønnen uttalt at:

«alle folkeslag, nasjoner og menn på alle språk tilbad ham».

Det var ikke sant for Jesus for to tusen år siden. Men se deg rundt nå. Folk fra alle nasjoner og praktisk talt hvert av de tusenvis av språk tilber ham i dag. Dette inkluderer tidligere animister fra Amazonas til Papua Ny-Guinea, jungelen i India til Kambodsja. Fra øst til vest og nord til sør tilber folk ham nå på global skala. For ingen andre i hele den nedtegnede historien er dette engang svært sannsynlig. Man kan avfeie dette med et ‘ja vel som skyldes kristendommens utbredelse’. Jada, etterpåklokskap er 20-20. Men Lukas hadde ingen menneskelig måte å vite måten ting ville utvikle seg på i århundrene etter at han skrev ned beretningen sin.

Hvordan kunne Menneskesønnen få tilbedelse

Og tilbedelse, for å være ekte tilbedelse, kan bare gis av en fri vilje, ikke under tvang eller ved bestikkelse. Anta at Jesus var den Menneskesønnen med himmelens krefter på sin befaling. Da ville han hatt makten for 2000 år siden til å styre med makt. Men med makt alene ville han aldri vært i stand til å få sann tilbedelse ut av mennesker. For at det skal skje, må folk vinnes fritt, som en jomfru av sin elsker.

For å oppnå oppfyllelse krevde visjonen til Daniel i prinsippet en periode med fri og åpen invitasjon. En tid da folk fritt kunne velge om de ville tilbe Menneskesønnen eller ikke. Dette forklarer perioden vi nå lever i, mellom Det første komme og Kongenes gjenkomst. Dette er perioden da Rikets invitasjon slukker. Vi kan fritt godta det eller ikke.

Den delvise oppfyllelsen av visjonen til Daniel i vår tid gir grunnlag for å stole på at resten også vil bli oppfylt en dag. Det kan i det minste øke vår nysgjerrighet på sannheten om den generelle bibelske historien.

I sitt første komme kom han til nederlag synd og død. Dette oppnådde han ved døende seg selv og da stiger. Han inviterer nå alle tørster etter evig liv å ta det. Når han kommer tilbake i henhold til visjonen til Daniel, vil han fullt ut etablere det evigvarende riket med dets evigvarende borgere. Og vi kan være en del av det.